Kystkvitrosa med Clematis recta
At Kystkvitrosa skulle bli så fin i år lå ikke i kortene. Den har slitt veldig med bladverket på forsommeren. Så ille med larver fra bladveps og rosekuddveps at tre hovedgrener tørket inn! Men hun reiste seg fra ruinene, og er på sitt beste akkurat nå der hun troner i det hvite bedet.
Nå er det bare å rydde plass for primadonnaene. Ingen tvil om at de engelske rosene er finest nå. Her kommer de på rekke og rad:
Den nyeste Austin-rosen i hagen sikret jeg meg fra Hesleberg gartneri i vår. Med den fargenyansen en klar MÅ-HA-sort her! At blomstene er svære og velduftende er heller ikke noe minus.
Denne Austin-rosa er en utrolig riktblomstrende og frodig busk! Passer som kontrast til alle mine mørke skjønnheter...
Den første rosen David Austin skapte, og en av ytterst få som klatrer i Norge! Etter to år i hagen kom blomstene nå. Verd å vente på. Er ofte sånn med de engangsblomstrende, at det kan ta en sesong eller to før de viser seg.
En rose man legger merke til! Hun skulle være så pinglete, men Tradescent har overlevd tre vintre uten mén. Spinkel i veksten, men blomstrer flittig fra tidlig i juli til frost. Og duften er himmelsk!
Det er flere "fineste" i hagen akkurat nå, men de får posere i bloggen ved senere anledninger ;-)











