fredag 31. juli 2015

Hagen i siste del av juli I


Mye som skjer på én gang, så det må bli et par kavalkader fra juli. Her er utsikten fra et soverom, mot 'Lykkefund' i epletreet. 5 - 6 meter er den nok blitt igjen, etter at den frøs ned fimbulvinteren for et par år siden. Med frukttrær i hagen må man bare ha en eller annen  honningrose (Rosa helenea) klatrende i minst ett av dem. Valget falt på 'Lykkefund', som er praktisk tornefri. Dessuten var den på billigsalg en høst for noen år siden, så jeg kjøpte to :)



Morsom storkenebb, Geranium pratense 'Splish Splash'! En av staudene jeg har fått fram fra frø.


Hvis noen trodde det ikke fantes skikkelig røde roser i hagen, kommer motbeviset her! Austinrosen 'L. D. Braithwaite' har digre blomster som lyser lang vei...


Åh, se opp! Søte moreller som trost og ekorn helt har oversett. Namnam.


Moskusroser (Rosa moschata) er ekstra attraktive. 'Ghislaine de Féligonde' (Turbat 1916) vokser til, og blir kanskje en lav klatrer? I varmere klima vokser den som rambler, men på våre breddegrader vanligvis som en busk.


Nydelige 'Herkules' (Kordes 2007) er i hvert fall en busk. Nostalgisk form, velduftende, sunn og herdig.   Her sammen med kattemynte (Nepeta faassenii) 'Walkers Low'.


Sola skinner i en fluffy rosa præriemjødurt (Filipendula rubra 'Venusta')...


...mens regnet faller på rosa alba 'Maxima' (ukjent opphav ca. år 1400). Den vokser i hagens bakerste, nordlige skråning i selskap med svarthyllen Sambucus 'Black Lace' med rosa blomster.


Rosa austiniana 'Crown Princess Margareta'' (David Austin 1999) har også fått regndråper på. Dufter så herlig, denne rosa! H4 skal den klare.


En liten overraskelse i espalieret under verandaen: Har vært litt usikker på om jeg hadde 'Veilchenblau' eller ikke. Her har den funnet veien nedover i stedet for oppover skråningen hvor jeg har sett etter den. Blomstene titter fram mellom den dyplilla 'Warszawska Nike'-klematisen. Litt tvilsom herdighet på rambleren 'Veilchenblau' (Schmidt 1909), men den har altså klart seg!


Utsikten fra arbeidsrommet mot slutten av juli. Lykkefund nr. to på vei opp i morelltreet. Mange Hosta vokser langs hekken.


En reltaivt ny storkenebb; Geranium'Red Admiral'. Blomstrer hele sommeren, ca 60 cm høy.


Høyt oppi gullknappen (Cephalaria gigantea) koser en humle seg i kveldingen.

Ha en fin siste julidag!

Deler hos Floral Friday Fotos

søndag 26. juli 2015

Prektige gallica-roser i regn og sol


Tror den viktigste rosegruppen i hagen må være gallica-, også kalt provinsroser. Sannsynligvis de første som ble dyrket utenfor Kina. Det finnes nedtegninger om dyrking datert 2250 f. Kr. Den ville arten vokser i dag et område som strekker seg fra Iran til Frankrike. I glansperioden fantes hele 1800 ulike sorter!

Høyt oppe i en bratt skråning gløder for tiden 'Charles de Mills' (Nederland før 1790). Den klamrer seg fast i det skrinne jordsmonnet, og må rett og slett vokse nedover. Veldig glad for at den holder ut under håpløse forhold!


 Karakteristisk for 'Charles de Mills' er de brede, flate, tettfylte blomstene.


Fin i både sol og regn! Sterk duft, nesten uten torner. Har vært hos meg  i H3 siden 2008, og er antagelig herdig til H5


Hagens gladeste rose er som alltid 'Rosa Mundi' (England 1650)! En sport (mutasjon) av selveste apotekerrosen (Officinalis) som er avblomstret nå. Uansett vær og temperatur, lyser 'Rosa Mundi' trofast opp :)


'Duchesse de Montebello' (Laffay 1829)  forekommer ofte i denne bloggen. En av de første gallica-rosene som blomstrer, og den holder det gående ekstra lenge. Som mange av de historiske, skifter den karakter flere ganger før den visner. Uten torner, og med deilig duft!


'Le Rosier Évêque' har også mange uttrykk. Noen ganger blir den klassifisert som centifolia-rose. Antagelig er den hybrid mellom gallica og centifolia.


Her er den i regnet i dag. Utrolig blomsterrik og ganske høy og omfangsrik.


Dette her er noe så uvanlig som en moderne og gjenblomstrende gallicarose. Til og med gul! 'Nortern Yellow' er en krysning mellom 'Morgengruss' og Rosa gallica splendens. Lansert av tyske Rolf Sievers i 1977.


Jeg er veldig fornøyd med denne rosen, som står gjett hvor? I Månekinnsbedet selvfølgelig! Blomstrer godt og nær kontinuerlig ganske skyggefullt plassert.


Skjønne 'Tuscany'  (1596) har ikke gitt seg ennå, og får avslutte denne lille gallica-kavalkaden.

Vi deltar selfølgelig på Bloggparty i rosehagen til Håkan i Malevik!

tirsdag 21. juli 2015

Martagonliljer og litt til


Jeg blir målløs over noen av  maragonliljenes livskraft og formeringesevne. Mørkerøde Lilium martagon 'Congo Capers' ble lagt i 2012, hadde én stengel i fjor, og har spredt seg til halve Hjørnebedet i år!


Lilium 'Dewdrop' er ingen martagon, men en asiatisk lilje. Vet ikke hva den driver med her, men...


'Arabian Night' er riktig høyreist, stødig og har blitt til flere på et par - tre år.


 'Mrs. R.O. Backhouse' er en gammel sort, ja en av de eldste martagonhybridene. Robert Ormston Backhouse var bueskytter som deltok i OL i London i 1908. Både han og kona Sarah var svært botanisk interesserte og ivrige dyrkere av påskeliljer og liljer.


 Martagonliljene passer selvsagt inn sammen med de andre plantene i hagen. Den flotte mørke sorten med sort stilk som rager opp i rosebedet skal være 'Maroon King', men jeg lurer på om det i stedet er 'Port Wine', for den er mørkere. Liljen har samme fargenyanse som "fløyelsrosen" 'Tuscany'!


Lilium hansonii sine blomster ser ut som lakkarbeid! En art fra det fjerne østen som blir mye brukt til foredling  av nye sorter. Morsom og synlig lilje.


En av de lekreste (synes jeg) er Lilium alba albiflorum. Kledelig med burgunderrøde fregner :)


I Måneskinnsbedet må det være lysegule sorter. 'Cascading Glory' og 'Jaunie Vãrti' kamperer sammen med andre liljer, hvite og lysegule revebjeller (Digitalis), Trollius (ballblom) 'Alabaster' og mye mer...


Dette her tror jeg er 'Zvaigznu Vãrti', fra  Latvia.


I hjørnebedet bor også 'Rosalinda' sammen med 'Congo Capers'. En ganske sjelden gammel sort, som har gått fra en til tre stilker. Snart ikke plass til annet i Hjørnebedet. Tror jeg må dele og spre dem litt.


Martagonliljene klarer seg fint i sommerregnet.


Får ikke nok av den dype fargen og de staselige spirene med krøll-liljer som de heter på norsk...

onsdag 15. juli 2015

Roser med og uten selskap


Flere Bourbon-roser blir med denne gangen, og førstemann ut er 'Louise Odier' fra1851. Utrolig vakker, riktblomstrende og og velduftende, men dessverre har den lett for å få svartflekk.
Bourbon-rosene kommer opprinnelig fra øya Réunion i det indiske hav. Da den var fransk koloni, het øya Bourbon. Den første rosen kom fra øya og til Frankrike i 1819. Mange sorter med ulike egenskaper tilhører denne gruppen.


'Perennial Blue' (Tantau/Eurosa 2007) er en moderne rambler-rose som remonterer! Etter tre år, ser det ut til at den har funnet seg godt til rette i rosetårnet :)


Fra rosetårnet slynger bedene seg mot nordsiden av hagen.


Da jeg klipte ned en diger tue løytnantshjerte, kom vakre 'Jacqueline du Pre' (Harkness 1988) fram i lyset! Ikke av de aller mest herdige, men den har da klart seg noen år hos meg.


Vis a vis 'Jacqueline' med flere. ligger Koreabedet (med en koreagran på den ene siden). Gallicarosen 'Hippolyte' (Frankrike 1845) har for tiden selskap av ulike klokker og en nesten avblomstret peon 'Sword Dance'.


I Koreabedet bor også en annen roselig skjønnhet med store, enkle blomster, nemlig 'Golden Wings'. Den er fra 1958, og foredlet fram av en amerikansk amatør med navn Roy Shepherd. Han brukte blant annet 'Altaica' i krysningene. Busken remonterer bra, og den får fine nyper. Blomstene er spesielt fine i kveldssol!


Mye eldre er 'Alba Maxima', som skal være fra ca 1700. Den trives utmerket i en skråning mot nord.


Øverst i skråningen over 'Maxima', blomster 'Great Western' (Laffay 1840), som kom til meg som stilkling i fjor. Denne Bourbon-rosen har jeg ønsket meg en stund, men på grunn av størrelsen (2,5 x 1,5 m) har jeg ikke hatt plass til den noe sted. Helt til jeg kom på at den kan prøve seg som vakker skjerming mot stien som går opp i skogen ved siden av tomten. Ser jo ut som det kan gå bra!


På plattingen står en oppstammet 'Lions Rose' (Kordes 2002). Oppsiktsvekkende store blomster på denne, som fikk navnet for å feire tyske Lions 50-årsjubileum. Eføy er underbeplanting.


Fra kjøkkenvinduene kan man for tiden nyte denne utsikten.


Av alle Rudolf Geschwind-rosene, er jeg spesielt glad i 'Erinnerung an Brod' (Ungarn 1886). Navnet er til minne om kurbyen Brod i Slovenia. Håper den vil vokse seg stor og sterk!


Alba-rosen 'Mme. Legras de St Germain'(1846) har hittil sluppet å gå i ball på grunn av regnet. Hun vokser fritt i langbedet, og har etterhvert bredt seg godt ut med sine torneløse greiner. Sterk duft, og herdig til H5 - H6.


Skyggebedet bak drivhuset akkurat nå.


Hagens tredje og siste bourbon-rose er 'Honorine de Brabant'. Rosa som har ukjent opphav, har striper i blomstene, og karakteristisk lysegrønt bladverk. Remonterer bra, og dufter deilig.


Portland-roser er kjekke å ha i hagen! Kompakte busker, velduftende og store vakre blomster. God remontering (gjenblomstring) og brukbar herdighet. Dagens siste bilde er av 'Mme. Boll', krysset fram av Daniel Boll i USA 1843. Mer rosa blir det ikke!

Deler på Outdoors Wednesday
Bl med på Bloggparty hos Håkan i Malevik!