Aster

 

Bergasters (Aster amellus)

Stauder fra astersslekta er typisk de aller siste til å blomstre i hagen. Jeg ga opp den største sorten,. Den rakk jo aldri å blomstre før vinteren tok grep. Ingen grunn til å kaste bort plass på slike. Klimaendringene med kortere og mildere vintre gjør kanskje at de er verd å satse på etter hvert?

Bergasters (Aster amellus), derimot, går fint å dyrke her. Alltid den siste blomsten i hagen, og alltid pent dekorert av rim eller iskrystaller. Den tåler å veksle mellom regn og frost i ukesvis. Blir opptil 50 cm høy, og klarer seg til H5. Finnes i blåtoner, rosa og fiolett. Min var frodig, men har de siste par sesongene forsvunnet aldeles under koreagranens tunge grener. Da jeg sagde ned de laveste grenene i høst, dukket noen pjuskete bergasters opp. Tenker de blir frodige og fine igjen neste år 😀.

En annen fin sort i denne slekta, er alpeasters (Aster alpina). Den danner lave tuer på 20 cm, og kommer i blått, rosa og hvitt. Skal ikke kimse av blomstrende planter som tåler dette grusomme, skiftende været som tipper over og under 0 grader, med bra mengder nedbør.

Deler hos

Wordless Wednesday

My Corner of the World

TrädgårdsFägring 

All Seasons