September er måneden for magiske naturopplevelser. Langs en sti ett par hundre meter nedenfor der jeg bor, dukker dette tjernet opp. Det er ikke høstfarger som speiler seg i vannet, men en gyllen solnedgang som skinner i trærne.
Det vil naturligvis rugosasorten 'Rothes Phaenomen' også. Ære være dem alle for vakre blomster og deilig duft når mye annet er ferdig for i år.
Deler hos
'Louise Bugnet', som var den første rosebusken i blomst i år, har et nytt flott flor nå. Å, hvor godt jeg liker denne rosen!
Men, hvem er det som kommer kravlende her? Sannelig er det admiralsommerfuglen (Vanessa atalanta) som er ute etter godsaker
Admiralsommerfuglen suger nektar for å forberede seg på å fly helt ned til Middelhavet. Kanskje helt ned til Afrika for å legge egg. Den flyr med en hastighet på 14 km/t. Litt av en tøffing!
Midten av august preges av ymse farger og fasonger i bedene. Stauder, roser og sommerblomster i skjønn forening.
En liten raritet er Tricyrtis formosana, eller skyggelilje. Jeg har hatt flere som fort er blitt borte, men denne håper jeg overlever. Kommer på tredje året, og står svært skyggefullt.
Hemerocallis (daglilje) 'Jane Mahan' klarer seg gjennom noen kraftige regnskyll.
Lykken er et floksbed! Et helt bed med høstfloks, Phlox paniculata burde alle unne seg.
Hadde ikke ørene vært i veien, så hadde nok gliset gått helt rundt. Hagelykken er stor over å endelig "få til" purpursolhatter, eller Echinacea purpurea som den heter på latin. Denne lekkerbiskenen har jeg sådd selv i fjor av en frøpakke med navn 'Green Twister', om jeg ikke husker feil.