tirsdag 30. november 2021

Hva skjedde?

 

Jada.



Hva skjedde egentlig i natt?


Deler hos
My Corner of the World

Wordless Wednesday



onsdag 24. november 2021

Rosa 'Queen of Sweden' og hennes hoff

 

En måned igjen til jul, faktisk. Litt mildt i dag, før kuldegradene skal overta en periode. Derfor nytes rosene mens de ennå har litt å by på. 'Queen of Sweden' er av de mest standhaftige. Ikke sommervakker hverken i blad eller blomst, men hva kan man vente nå når advent står for døren?




Litt lenger borte i bedet prøver 'Munstead Wood' entusiastisk å åpne de siste knoppene. Kan dette gå bra? Den skal ha for forsøket.



Den eldste traveren av Austin-roser jeg har i hagen, 'Brother Cadfael', klarte som vanlig å slå helt ut med de siste knoppene før vinteren sikrer sitt kalde grep om hagen. Nå må rosene hvile, og samle krefter til neste års blomstring.


onsdag 17. november 2021

De siste bladene faller

 

Fargene forsvant plutselig fra skogen. November er tiden for bare grener som spriker mot himmelen. Bare det aller siste lønnebladet henger igjen på treet. Som om det holder fast på høsten.



Rosene er optimister til det siste. De tror på sommeren til siste frostslag er tapt. 'The Alexandra Rose' i alle stadier. Er det et stankelbein eller en edderkopp som klatrer oppover med sine lange bein?

Vinteren holder seg stadig unna hagen. 

 

Deler hos
My Corner of the World
Wordless Wednesday
TrädgårdsFägring
Saturday's Critters

 

 

onsdag 10. november 2021

Austinroser, snart mot midten av november

 



Austinrosene gir seg jo ikke med blomstringen! Søtt duftende 'Heritage' har mange knopper på lur.  Poserer her foran 'Brother Cadfael'



Her er en nokså våt 'Brother Cadfael'. Svært fuktig, rå og kjølig luft gir kronbladene en litt annen konsistens enn om sommeren, men rosene er jo ganske fine likevel.


Min gamle yndling, 'Crocus Rose' er heller ikke av de som gir opp, selv om dagslyset er kort og solvarmen fraværende.


Det er vel forståelig at dette er en av favorittene? Mange tar inn  de siste rosene i vaser, men jeg lar dem stå ute og skinne 😀  Hyggelig selskap når jeg raker løv og tømmer de siste pottene.


Deler hos


tirsdag 2. november 2021

Noen roser og sommerblomster gir ikke opp...

 

...selv om vi har rundet november. En vakker knopp med regndråpepynt lar seg beundre om noen kommer forbi. Det er 'Brother Cadfael' (Austin, 1990). Den har vært i hagen her i 13 år, noe som egentlig er ganske gammelt til en såpass fornem rose å være, her i nord.



En utslått blomst av 'Crocus Rose' (Austin, 2000) forsøker å skjerme seg mot regnet der innunder busken. Både edderkoppen og jeg fant den!



En annen sort som blomstrer langt ut i høstsesongen, er bourbon-rosen 'Louise Odier' (Margottin, 1851). Lett å se hvem dette er. De svarte flekkene på bladene avslører "Dronningen av svartflekk". Til tross for denne irriterende svakheten, tilgis den nesten, for den har fantastiske blomster og duft, og blomstrer rikt.



I februar må jeg alltid så løvemunn (Antirrhinum). De blomstrer flittig helt til vinteren er her. Dette er sorten 'Royal Bride'.



En mer fargesterk sort blir enda mer fargesterk i høstsola.
 
 
Deler hos

tirsdag 26. oktober 2021

En dag i oktober

 

Vinteren kom, og vinteren forsvant. Som jeg trodde, overlevde rosene frostsjokket. Her er det den historiske rosen 'Rose de Resht' som byr på farge og duft de siste dagene av oktober.



Stauden Astrantia major (stjerneskjerm), klipte jeg helt ned etter første flor. Den kom fint tilbake, og blomstrer i rosebedet.



Vanligvis blir de vakre konglene på koreagranen (Abies koreana) raidet av en flokk svartmeis (Periparus ater) akkurat på denne tiden. Ser ut som blåmeis (Cyanistes caeruleus) har kommet dem i forkjøpet.


Disse konglene er tydeligvis snadder for blåmeisen. Heldigvis vokser konglene ut igjen neste år.



Rosemoor (Austin 2004) forsøker seg på et senhøstflor.



Den japanske viftelønnen Acer palmatum 'Trompenburg' er helt praktfull akkurat nå.

Og jeg suser rundt og legger fortsatt løk. Lite igjen nå, da.

tirsdag 19. oktober 2021

Hufsa!


 Tove Janssons skumleste figur, Hufsa, kom sigende natt til i går. Hun legger etter seg iskald, hvit og frossen mark.


Rimfrossen plen er et sikkert tegn på at Hufsa har vært her. Svarte, slappe blader på georginene. Begoniaer og andre blomster som struttet dagen før, henger slimete mot bakken.


Stolte Dahlia (georginer) har fått nådestøtet en frostnatt.


Ute-tomatene ble berget inn ved midnatt, og henger trygt til modning i vinduskarmen. Ute er det hvitt og stille.



En  vinterlig hage i dag. Det kommer mildvær etter dette, men mange planter er fortapt for sesongen.



Plutselig hvitt landskap rundt de lysende "soppene" på terrassen 



Vakreste rosa 'William Shakespeare 2000' ser noe nedtrykt ut. Den som jeg må snuse på hver gang jeg går forbi. Tipper at de fleste roseknoppene klarer seg forbi dette temperatursjokket, og klarer å slå ut etter hvert.


Mikelite! Hvorfor starter yndlingsklematisen min å blomstre så utrolig sent i år? Jaja. Bedre sent en aldri.



Huff og gru! Håper du har et lunt reir å sove i.

Deler hos
My Corner of the World
Wordless Wednesday
TrädgårdsFägring
Saturday's Critters