tirsdag 27. februar 2024

Forbrødring på naturtomten

Ekorna (Sciurus vulgaris) er tilbake på plass. Innbiller meg at de ligger i et hult tre eller noe når vinteren er på sitt aller verste, og spiser av forrådet sitt. De er av arten eurasiatisk rødekorn. De er alltid minst to sammen, og jeg forestiller meg at de er brødre. Denne er mye lysere enn broren...

 

....som er nesten svart. For flere år siden hadde vi en svart som var veldig hissig, og jeg kalte "Sinnataggen". Kan vel ikke være den samme som er her fremdeles? Her finner den nøtter i ekornmateren. Materen har vært gjennom en rekke reparasjoner. Hakkespetten har det med å hakke den i stykker.


"Ja, her er jeg igjen!"

Eneste vårtegnet som er å se, er raklene på hasselbuskene, som skimtes her. Bedre enn ikkeno, så klart.




Ekorna er alltid morsomme å studere. De synes nok det er kjekt med egen mater. Beklager dårlig billedkvalitet, da det er lang avstand til naturtomten hvor de holder til for tiden.




To brødre som ikke er brødre

I morges la jeg merke til en flokk større fugler på bakken der oppe. Der er sannelig nøtteskrika (Garrulus glandarius), som heller ikke har vært å se på lenge. Og den styrer på sammen med svarttrosten (Turdus merula). De ser jo ut til å trives sammen.




Ja, her er muligens to brødrepar. Svarttrosthannene holder sammen og er vel forlikte hele vinteren.
Men når fruene kommer hjem fra Syden, begynner de plutselig å forsvare revir...

Sånn er det i fugle- og dyreverdenen for tiden.



Deler hos

onsdag 21. februar 2024

Går det mot vår?

 


Det drypper fra taket, og denne Cybister-hippeastrumen (Amaryllis) ser så optimistisk ut. Det til tross for veggen av snø på verandaen utenfor. Sola skinner jo! 



Her er det jo tegn på snøsmelting. Paeonia rockii har pyntet seg med snøkrystaller i frøkronen.


Bare innendørs blomstring foreløpig. Men Hipp'en strutter av energi og himmelen er blå. Lappen med sortsnavnet er blitt borte.




Fru dompap (Pyrrhula pyrrhula) sikrer seg noen solsikkefrø fra materen.


Når sannheten skal frem, er det fortsatt ganske mye snø i hagen. De høye lyktene stikker bare så vidt opp fra snøen. Men en solcellelampe har fått nok solenergi til å lyse om kvelden 😀



Deler hos

onsdag 14. februar 2024

Gråspurv og spettmeis i farta

 



Gråspurv (Passer domesticus) i  opptrer også i små eller store flokker gjennom vinteren. Hannen har svart markering under nebbet. De ligner mye på Pilfink (Passer montanus) sin beskjedne grå-brune fjærdrakt. Trodde jeg bare hadde pilfink her, men gråspurven her mangler den sorte flekken på hvitt kinn, som er karakteristisk for førstnevnte.


To hunner finner mat i den halvmørke februarettermiddagen. Man kan skimte den grå hodekalotten som skiller gråspurv fra pilfink, som har rustbrun kalott. I tillegg er hann og hunn like hos pilfink, mens hunnene her mangler sort bryst. Her er lenke til en post om pilfink.


Spettmeis (Sitta europaea) i typisk opp-ned-positur på materen. Legg merke til hvordan den holder seg fast med den ene foten på sittepinnen oppe. Hagens raskeste fugl er utfordrende å "fange" med kamera.



Her er spettmeisen som snarest innom fuglebrettet. Ser ut som en skøyeraktig liten røver. En ordentlig sølegris i hvert fall.



Klar for avgang!


Deler hos
My Corner of the World


onsdag 7. februar 2024

En studie av dompap

 


Dompapen (Pyrrhula pyrrhula), den fineste fuglen i hagen, viser seg å ha økt i antall siden siste fugletelling. Gledelige nyheter når det ser ut som antallet småfugler synker betraktelig fra år til år. Her i hagen er den en trofast gjest, særlig om vinteren.



Som jeg spådde, har den etterhvert blitt husvarm, og lar meg komme tettere på.



Ser ut som den har funnet en nype? Sikkert fra ramblerrosen 'Lykkefund' , som klatrer opp i treet den sitter i. De lever av frø, skudd, knopper, samt litt bær og hvirvelløse dyr.



Dompapen sett bakfra.



Deler hos
Wordless Wednesday

tirsdag 30. januar 2024

Lek med lys og skygge blant vinterkledde trær

 

Nedbør i form av sludd lager den hullete snøoverflaten. Skogen er opplyst av fullmåne og lysstolper langs stien. Til sammen blir det en mystisk stemning om kvelden og natten.



Hunden har på seg et blinkende halsbånd. Hun elsker snø og turer!



Skyggen forteller.



Vinteren gjør trærne vakre. 


Deler hos
Wordless Wednesday 
Saturday's Critters


tirsdag 23. januar 2024

Mye snø

Her er en rose som ikke ville gi seg! 'Himmelstürmer' er selvfølgelig nedtrykt av snømassene. Men rosen bidrar fortsatt med rødfarge i den snøhvite hagen.


Siste uke har bestått av både ekstrem kulde, ekstremt snøvær og ekstremt mildvær. Slå den! Her fra snøværet.


Innimellom må man jo ut. Da jeg måkte meg ned til kompostbeholderen og kompoststrøbeholderen, dukket disse snøbærene (Symphoricarpus albus) opp. Hva passer bedre enn en snøbærbusk i snøen?


Fugletrio på materen: Grønnfink (Chloris chloris), blåmeis (Cyanistes caeruleus)og kjøttmeis (Parus major).



 Terrassen er mer enn full. Vi har måkt av en del, og naboer måker tak. Selv om væromslaget har ført til temperaturstigning på nær 30 grader, er det veldig mye snø som skal smelte. Heldigvis ikke fare for flom akkurat her.


Deler hos

tirsdag 16. januar 2024

Fugler i kulden og januarhipper

 

21 minusgrader (Celsius) i dag. Fuglene må beite likevel. Grønnfinken (Chloris chloris) har funnet fram til materen.


Hippeastrum (Amaryllis) 'Benfica' ville ikke blomstre til jul. Mente midten av januar var mer passende. Hvite 'Arctic Nymph' til høyre henger fortsatt med etter over to uker i blomst.



Grønnfinken (Chloris chloris) har en karakteristisk gul stripe på vingen. Den har selskap av en dompap (Pyrrhula pyrrhula). Svarttrostene har faktisk også overlevd denne beinharde kuldeperioden. Kan ikke være lett for dem!


Deler hos