Sikre tegn

 Når ringduene (Columba palumbus) er på plass i hagen igjen, etter en tur sørpå, da er det vår på gang. 

Her spiser ringdueparet sammen. Maten er solsikkefrø som har falt på bakken. Dette paret har hatt tilhold her i en årrekke. De kan bli 15 - 20 år gamle i det fri.

Turtel & Due.

Utålmodige løkskudd finner veien opp gjennom snøen. Sistnevnte svinner mer dag for dag.

Jaadaa! I dag er det endelig tegn til farge i hagen. I det bedet der snøen smelter først, er krokusen i ferd med å springe ut. Tror det er sorten Crocus 'Flower Record'. I ettermiddag fikk jeg ryddet litt i det bedet.

Deler hos
My Corner of the World
MosaicMonday

Vinteren slår tilbake

 

Etter noen dager med vårfølelse og hagearbeid, våknet man til et nytt lag med snø i dag. Typisk lunefulle mars.

Hadde planlagt å fortsette beskjæring av epletrær i dag. Og ta bilde av de første spirene som titter frem. Dette hvite forsvinner nok snart, og da ligger spirer og skudd klare til å skyte opp.

I toppen sitter en fugl og synger. De har jo også startet med å markere revir. Jaja. Våren kommer når den vil.

Deler hos
My Corner of the World
Saturday's Critters

Utsikter. Stamgjester.

Tåken har lettet, og utsikten kommer frem. Her inn mot hovedstaden Oslo. Kielferga (eller er det Københavnbåten?) sees til høyre.

I går kveld var det igjen perlemorskyer å se mot nord.

 

Hagevennen er på plass i anledning vårens komme. Rødstrupen (Erithacus rubecula) er nok fornøyd med at snøen minker dag for dag.

Som ventet, kommer dompapene (Pyrrhula pyrrhula) stadig nærmere huset. Stamgjester i hagen de også.

Nå venter jeg spent på at vårtegnene i form av planter skal dukke opp der snøen forsvinner først. Blåveis er allerede observert helt nede ved fjorden.

Deler hos
My Corner of the World
Saturday's Critters

Grått. Og en ny fugleflokk.

Omtrent så grått er det nå. Greit illustrert av den grå fru dompap (Pyrrhula pyrrhula) nederst til venstre.
 

I dag morges ble jeg obs på en flokk fugler som satt oppe i et høyt tre og skuet ned mot hagen. Litt etter fikk jeg se noen "nye" fugler i hagen. De beitet under materen aller lengst bort, så det var ikke mulig å få gode bilder. I tillegg til de nye, sees også to grønnsisik (Spinus spinus) og to dompap (Pyrrhula pyrrhula) til høyre.

Etter granskning av fuglebøker og på nettet, fant jeg ut at det måtte være bjørkefink (Fringilla montifringilla). 

Kan ikke huske å ha observert den arten i hagen før. Moro å få besøk av dem! De minner en del om bokfink (Fringilla coelebs), men bjørkefinken har blant annet et oransje vingebånd som skiller dem.

Her har også kjøttmeisen (Parus major) blandet seg med flokken av bjørkefink, grønnsisik og dompap.

Jeg var også med, sier rødstrupen (Erithacus rubecula). Og enda flere meisearter pluss svarttrosten var også til stede i småregnet i dag.

Deler hos

Wordless Wednesday

Mosaic Monday
Saturday's Critters

Rekviem for en hund

 

Hvem kunne ant, at den forrige posten ble skrevet på den siste dagen vår lille Kalita levde. Hele familiens ubestridte midtpunkt. Lørdag morgen sovnet hun inn. Samme dag sprang denne nydelige rosa amaryllisen ut. Som et symbol på den yndige, feminine fremtoningen til Kalita. Alt hun hadde var rosa eller rødt. Rosa genser, halsbånd og blinkebånd. Hun var populær blant hanhundene i området, men holdt dem litt på avstand. Litt hilsing var nok for henne.

Hun måtte på dyrehospital 2. januar med en mystisk hundesykdom (AHDS). Kom seg etter dette, men helsen fikk nok en knekk. Bare skånekost og korte turer etterpå. Siste uken ble hun merkbart dårligere til bens, og ble dårlig i magen. Fredag var hun ekstra slapp, og lørdag var hun borte.

Klar for tur ut i vinterværet for kort tid siden. Vi gikk lange turer i hele desember.

Kalita likte snø....

...og å snuse rundt i hagen. Verdens snilleste og rareste hund. Nesten ingen rampestreker, bortsett fra å stikke av til naboenes grillfest.

Hun ble 12 år. Hadde håpet å oppleve masse moro sammen i minst tre år til. 

Klarer ikke å skjønne at vi aldri mer får se dine vakre brune øyne igjen,

Deler hos

Saturday's Critters

Vinterstemning

Tilbake til nåtiden. Her er det uten tvil vinter, mye snø, og ingen tegn til vår. En viss stemning er det jo ute i hagen.

Småfuglene er eneste tegn til liv. De holder på med sitt uansett vær. Kjøttmeisen hopper rundt mellom grenene og finner alltid noe å spise og drikke.

Alle flater får høye "hatter" på. Om det er sol en dag smelter de bort.

 

Her er snøen på vei ned fra drivhustaket, med et girlander av istapper. Taket er så bratt, at snøen alltid glir ned av seg selv.

Inne i vinduskarmen blomstrer Amarylliser om kapp. Hippeastrum 'Elvas' heter denne skjønnheten med smale, mørkerøde kanter. Vinter ute, eksotisk inne.

Årets høydepunkter fra 2024

 

"Årets mest uskyldige" kom i januar. Rådyrene får lov å beite litt i hagen om vinteren, bare de holder seg unna om sommeren.

Nå er det veldig lenge siden jeg har hatt årskavalkade, men tenker på det ved hvert årsskifte. Nå får jeg endelig gjort noe med det før den første måneden forsvinner bak oss.

"Årets fjærkledde" må bli dompapen (Pyrrhula pyrrhula), som gledelig nok har økt i antall de siste par årene.

"Årets Amaryllis" får bli en ukjent cybister-hippeastrum. Den blomstret i vinduskarmen i mars.

"Årets for tidlig ute" er fru svarttrost (Turdus merula). Hun trodde våren var her i overgangen mars/april, men her er hun i snøen med maken den 4. april. Hannen er her hele året.

"Årets sikreste vårtegn" Endelig kom våren, og den 27. april så jeg sommerfuglen 'Det hvite C'  (Polygonia c-), som landet på en snøstjerne (Scilla sect. Chionodoxa).

"Årets tulipan" får bli Darwin-sorten 'Marit'. I mai kom varme, og med den blomstret tulipaner, påskeliljer, syriner og roser på en og samme tid.

"Årets store overraskelse" sørget denne peonen for. Sådd av frø fra en svensk peonekspert. Brukte to år på å spire, og enda noen år på å sette knopp. Den slo ut i blomst 1. juni.

"Årets stikling". Rosen 'Wild Edric' (Austin 2005) fikk jeg som stikling for noen år siden. Denne sommeren begynte den å vise hva den står for. En herlig frisk rosebusk som blomstret i juni, juli og august.

"Årets Austin-rose". Den tittelen går til 'William Shakespeare 2000'. Den klarte heldigvis å ha hovedfloret før regntiden satte inn litt ut i juli.

"Årets klatrerose" ble den historiske albarosen Chloris, kjent før 1815. I et år hvor de fleste klatrerosene frøs godt ned i en hard vinter, ble denne høye buskrosen en vinner. Den frøs overhodet ikke ned, og er 3 meter høy. Den vokser over en rosebue.

"Årets staude" Jeg synes høstfloksen (Phlox paniculata) var ekstra frodig i sommer. Er veldig fornøyd med floksbedet. Den startet blomstringen i juli, og holdt det gående utover i august, og litt til.

"Årets Dahlia?" Håpløst å velge mellom mange flotte kandidater. Kanskje ble det 'Frost Nip', som overrasket med kjempestore blomster med hvite tupper. 

Eller er "Årets Dahlia" dekorativsorten 'Uncle B'? Her blomstrer den flott i september.

Eller går tittelen "Årets Dahlia" til denne herlige, enkle anemone-sorten 'H. S. Kiss'? En mørkbladet sort som også er en insektsmagnet. De første blomstene kom i juli, og de siste ga seg når frosten kom i november.

"Årets grønnsak"-prisen må gå til grønne bønner. De har vært tilbehør til utallige middager og salater gjennom sommeren og ut på høsten. Her i oktober, sammen med noen tomater, og basilikum fra en plante som jeg har høstet fra i drivhuset hele sesongen.

"Årets klematis" går uten tvil til Clematis 'Ville de Lyon'. I en sommer da klatrerosene sviktet, sviktet ikke denne. På roseportalen blomstret 'Ville de Lyon' gjennom sommeren og helt ut i november.

"Årets sommerblomst"  er blåstråle (Brachyscome), som blomstret friskt i 6 måneder. her i november.

"Årets turmål" er Oslofjorden i bukta nedenfor der vi bor. Her fra en tur med hunden i desember, før det kom så mye snø.

Akkurat mens jeg skriver her, passerte en flott rødrev gjennom hagen. Rakk akkurat ikke å ta bilde av den :(

Deler hos

Saturday's Critters