Merkelig mye fint å se, tross total mangel på finvær...
Ikke så rent få er Dahlia (georginer). De har storhetstiden nå.
Dahlia 'Night Butterfly' titter fram mellom sprinklene i trappegelenderet. Den står i en stor krukke. Det gjør alle mine Dahlia, for å slippe unna ilske snegleangrep. Og det virker :-) Det går helt fint med både høye og lave sorter, men en bør ikke knipe på krukkestørrelsen. Bruker langtidsvirkende gjødsel.
Som et aldrende ektepar, står to av sorten purpursolhatt 'Swany' mot vindkast og elende...
Solhatter er kanskje øverst på topp-10-lista av høstblomstrende stauder!
Her har nydelige Dahlia 'Eveline' fanget et streif av kveldssol. Jeg mistet min 'Eveline' i en katastrofal mugghendelse her en vinter. Heldigvis fikk jeg fatt i nye knoller i vår!
Denne flekkete over kom merket 'Osirium', noe den ikke er. Derfor navnløs, om ikke noen tilfeldigvis...
Avslutter med kveldsfyrverkeri i form av kaktusdahlia'en 'Veritable'!
onsdag 31. august 2011
torsdag 25. august 2011
En dufthage?
Det var i grunnen ikke planlagt. Men det har gått opp for meg at Villroses hage er blitt en riktig dufthage! Fra tidlig om våren, til de siste rosene gir seg for frosten svever tunge og lette dufter over hagen.
Akkurat nå er det de fantastiske orientliljene som dominerer. Her, den velkjente 'Casa Blanca'. På terassene om kvelden stemmer en og annnen engletrompet i...
Om våren starter det med velduftende narsisser. Og ingen vår uten syrinduft! Brått brer silkepionene ut skyer av hvetebakstlukt. Så følger den deilige krydderduften fra rosen Louise Bugnet, og alle de andre rosene slag i slag. Aïcha og Frühlingsduft er ikke akkurat luktfrie...
Her kommer rosen med den beste duften jeg vet; Tradescent fra Austin:
Ikke den styggeste rosen jeg vet, heller ;-) Høysommerduften framfor noen sørger den store, gamle duftskjærsminen for. Den er obligatorisk.
Også noen av dagliljene dufter, om ikke så sterkt. Denne flotte her, for eksempel:
Jeg, som engang trodde at utseendet var det viktigste. Nå setter jeg nesa bort i alt, og føler meg litt snytt om blomsten mangler duft
Akkurat nå er det de fantastiske orientliljene som dominerer. Her, den velkjente 'Casa Blanca'. På terassene om kvelden stemmer en og annnen engletrompet i...
Om våren starter det med velduftende narsisser. Og ingen vår uten syrinduft! Brått brer silkepionene ut skyer av hvetebakstlukt. Så følger den deilige krydderduften fra rosen Louise Bugnet, og alle de andre rosene slag i slag. Aïcha og Frühlingsduft er ikke akkurat luktfrie...
Her kommer rosen med den beste duften jeg vet; Tradescent fra Austin:
Ikke den styggeste rosen jeg vet, heller ;-) Høysommerduften framfor noen sørger den store, gamle duftskjærsminen for. Den er obligatorisk.
Også noen av dagliljene dufter, om ikke så sterkt. Denne flotte her, for eksempel:
Jeg, som engang trodde at utseendet var det viktigste. Nå setter jeg nesa bort i alt, og føler meg litt snytt om blomsten mangler duft
mandag 22. august 2011
fredag 19. august 2011
Lille hjelper er borte
Det er tomt og stille i huset og hagen. Lille hjelper er ikke mer. Nær 14 1/2 år ble hun.
Tussi fikk en aktiv sommer før hun brått ble veldig dårlig. På forsommeren en herlig uke hos datteren i Trondheim, med mange fine turer både i og utenfor byen. Så hyttetur på fjellet. En knapp uke før hun ble syk var vi og snuste på gamle tomter der hun vokste opp.
Datteren og jeg ble enige om å plante en rose til minne om Tussi. Valget falt på Stanwell Perpetual; Robust, fin og trofast og med lang blomstringstid. Når Tussi ikke inspiserte tomtegrensene og passet på å holde "uvedkommende" (les katter, andre hunder, mus, rådyr, avisbud etc.) unna hagen, satt hun ofte ved denne plassen. Likte å se på at jeg styrte og stelte i hagen... Nå er det tomt og stille.
Tussi fikk en aktiv sommer før hun brått ble veldig dårlig. På forsommeren en herlig uke hos datteren i Trondheim, med mange fine turer både i og utenfor byen. Så hyttetur på fjellet. En knapp uke før hun ble syk var vi og snuste på gamle tomter der hun vokste opp.
Datteren og jeg ble enige om å plante en rose til minne om Tussi. Valget falt på Stanwell Perpetual; Robust, fin og trofast og med lang blomstringstid. Når Tussi ikke inspiserte tomtegrensene og passet på å holde "uvedkommende" (les katter, andre hunder, mus, rådyr, avisbud etc.) unna hagen, satt hun ofte ved denne plassen. Likte å se på at jeg styrte og stelte i hagen... Nå er det tomt og stille.
lørdag 13. august 2011
Markens grøde
Abonner på:
Innlegg (Atom)