fredag 31. januar 2025

Årets høydepunkter fra 2024

 

"Årets mest uskyldige" kom i januar. Rådyrene får lov å beite litt i hagen om vinteren, bare de holder seg unna om sommeren.

Nå er det veldig lenge siden jeg har hatt årskavalkade, men tenker på det ved hvert årsskifte. Nå får jeg endelig gjort noe med det før den første måneden forsvinner bak oss.



"Årets fjærkledde" må bli dompapen (Pyrrhula pyrrhula), som gledelig nok har økt i antall de siste par årene.



"Årets Amaryllis" får bli en ukjent cybister-hippeastrum. Den blomstret i vinduskarmen i mars.



"Årets for tidlig ute" er fru svarttrost (Turdus merula). Hun trodde våren var her i overgangen mars/april, men her er hun i snøen med maken den 4. april. Hannen er her hele året.


"Årets sikreste vårtegn" Endelig kom våren, og den 27. april så jeg sommerfuglen 'Det hvite C'  (Polygonia c-), som landet på en snøstjerne (Scilla sect. Chionodoxa).



"Årets tulipan" får bli Darwin-sorten 'Marit'. I mai kom varme, og med den blomstret tulipaner, påskeliljer, syriner og roser på en og samme tid.



"Årets store overraskelse" sørget denne peonen for. Sådd av frø fra en svensk peonekspert. Brukte to år på å spire, og enda noen år på å sette knopp. Den slo ut i blomst 1. juni.


"Årets stikling". Rosen 'Wild Edric' (Austin 2005) fikk jeg som stikling for noen år siden. Denne sommeren begynte den å vise hva den står for. En herlig frisk rosebusk som blomstret i juni, juli og august.



"Årets Austin-rose". Den tittelen går til 'William Shakespeare 2000'. Den klarte heldigvis å ha hovedfloret før regntiden satte inn litt ut i juli.



"Årets klatrerose" ble den historiske albarosen Chloris, kjent før 1815. I et år hvor de fleste klatrerosene frøs godt ned i en hard vinter, ble denne høye buskrosen en vinner. Den frøs overhodet ikke ned, og er 3 meter høy. Den vokser over en rosebue.



"Årets staude" Jeg synes høstfloksen (Phlox paniculata) var ekstra frodig i sommer. Er veldig fornøyd med floksbedet. Den startet blomstringen i juli, og holdt det gående utover i august, og litt til.



"Årets Dahlia?" Håpløst å velge mellom mange flotte kandidater. Kanskje ble det 'Frost Nip', som overrasket med kjempestore blomster med hvite tupper. 



Eller er "Årets Dahlia" dekorativsorten 'Uncle B'? Her blomstrer den flott i september.



Eller går tittelen "Årets Dahlia" til denne herlige, enkle anemone-sorten 'H. S. Kiss'? En mørkbladet sort som også er en insektsmagnet. De første blomstene kom i juli, og de siste ga seg når frosten kom i november.



"Årets grønnsak"-prisen må gå til grønne bønner. De har vært tilbehør til utallige middager og salater gjennom sommeren og ut på høsten. Her i oktober, sammen med noen tomater, og basilikum fra en plante som jeg har høstet fra i drivhuset hele sesongen.



"Årets klematis" går uten tvil til Clematis 'Ville de Lyon'. I en sommer da klatrerosene sviktet, sviktet ikke denne. På roseportalen blomstret 'Ville de Lyon' gjennom sommeren og helt ut i november.



"Årets sommerblomst"  er blåstråle (Brachyscome), som blomstret friskt i 6 måneder. her i november.



"Årets turmål" er Oslofjorden i bukta nedenfor der vi bor. Her fra en tur med hunden i desember, før det kom så mye snø.

Akkurat mens jeg skriver her, passerte en flott rødrev gjennom hagen. Rakk akkurat ikke å ta bilde av den :(



Deler hos

tirsdag 21. januar 2025

Nøtteskrike, mer dompap og enda mer fugleliv



Ut i januar er det fortsatt fuglelivet som dominerer i hagen. Det er heldigvis rikt. Dompapene (Pyrrhula pyrrhula) stikker stadig innom.



Dompaphannen vet nok at han er en flott fyr...



Både hunner og hanner hopper rundt på jakt etter mat, som de gjerne spiser på bakken. Dompap-hunnen til venstre, med sin beige fjærdrakt.



 Meisene (her representert ved kjøttmeisen, Parus major) forsyner seg av fett og frø i koppene som vi hang opp til jul. Har fortsatt fett fra julebaksten til å fylle i sammen med solsikkefrø og annet snadder.



Se hvem som dukket opp i dag! Nøtteskriken ( Garrulus glandarius) er nesten for stor for den største materen, men den får vridd seg både inn og ut. Her er det nemlig både delfiafett og skalker av husets hjemmebakte loff å få.



Nøtteskriken er så uttrykksfull, synes jeg. En morsom fugl å fotografere.



Her har den sikret seg en godbit.


Ser ut som loffen falt i smak! Og at fuglen tenker å nyte den et annet sted.


"Ingen kan synge med mat i munn" heter det i en barnesang om ei kråke som ble lurt av en rev. Får håpe nøtteskriken husker på det, så den beholder den ettertraktede maten selv.



Deler hos

My Corner of the World

Saturday's Critters

lørdag 11. januar 2025

Rødstrupe, ekorn og Samba


I dag dukket verdens søteste småfugl opp igjen. Rødstrupen (Erithacus rubecula) har jeg ikke sett siden i sommer. Da holder den meg gjerne med selskap mens jeg styrer og steller i hagen. Det er vel en stund til man kan høre dens intense, sprudlende sang.



 Ekorn er gjerne på matjakt grytidlig om morgenen. Rødekorn (Sciurus vulgaris) har matlager rundt omkring overalt, men kommer på materne for påfyll og godbiter.


Hippeastrum 'Samba' er en ny amaryllissort av året. En fyrrig representant som får stå inne i stuevinduet med utsikt til det kalde vinterværet utenfor. Det er ikke mer enn 3 minusgrader i dag, men en sur vind gjør at det føles som minus 10.


Deler hos

Saturday's Critters

søndag 5. januar 2025

Stakkars svarttrost...

 

Svarttrosten (Turdus merula) jobber kontinuerlig for å holde varmen og få i seg næring. To - tre hanner holder som vanlig sammen gjennom vinteren. Ikke bare enkelt når vinteren har kommet for fullt, med minus 10 - 15 grader Celsius.


Det vrimler av de vanlige småfuglene. Her er en flokk med gråspurv (Passer domesticus).


Kjøttmeisen (Parus major) er selvfølgelig i gang med sitt. Det vil si jakt på noe å spise.

Nå stålsetter man seg for to dager hvor det er varslet ekstreme mengder med snø. Jeg skal av gårde i morgen tidlig, og vurderer å gå 4 km hver vei i stedet for å kjøre eller bruke kollektivtransport. Det blir garantert kaos!

Godt nytt år til de jeg ikke har sagt det til 😀!


Deler hos
Saturday's Critters