mandag 7. juni 2021

Fus, sa Rosa 'Mary Queen of Scots'

 

Jeg liker å tro at de to tidligste rosene i hagen har en innbyrdes konkurranse gående hvert år. I år så jeg at 'Louise Bugnet' hadde knopper i ferd med å springe ut, men da jeg gikk ned trappa til nederste plan, hadde spinosissimarosen greid å trøkke fram noen roser rett foran nesa på Louise. Egentlig kom den 3. juni, omtrent en uke senere enn i fjor. 



Spinosissimarosene er blant de tidligste til å blomstre. 'Mary queen of Scots' er blitt en svær, høy busk, som er nydelig når den er full av søte små blomster og summende bier. Og så setter den masser av rotskudd. Herdig til sone H5 - 6.

Må presentere et par nyanskaffede sorter også. De blomstrer nå, siden de har fått et forsprang i drivhus. Den tettfylte, lett duftende skjønnheten over her ble foredlet fram av Rudolf Geschwind i 1886. 'Aurelia Liffa' er en setigera-hybrid som remonterer. Skal også være herdig til H 5- 6.



Denne sjarmerende skapningen med store blomster og blafrende øyevipper bærer navnet Sourire d'Isabelle. En remonterende  klatrerose med lett duft lansert av Lens i 2019. Derfor er herdigheten i Norge usikker. Jeg satser på at den klarer H3. Noen sjanser skal man jo ta.
 
Deler hos

torsdag 3. juni 2021

Trillium-forviklinger og litt utsikt

 

I går hadde jeg besøk av en sterkt hageinteressert venninne. Da vi går runden, legger hun selvsagt merke til den store tua med Trillium i skyggebedet. Den som jeg alltid har trodd er Trillium grandiflorum. Neida, sier hun. Den er det slett ikke, for min ser ikke sånn ut.

Hennes T. grandiflorum ligner derimot på en som står i samme bed, men bare har to blomster, Den har smalere, spisse blader, og blir rosa når den eldes. Så nå tenker jeg at den store tua kan være Trillium simile? Identifiseringen av Trillium'ene mine går langsomt fremover.

Utsikten fra kjøkkenbenken er upåklagelig. Trepeonen Paeonia rockii dominerer for tiden hagen med blomstring og duft.

Deler hos

My Corner of the World

TrädgårdsFägring 

Garden Affair