Roser og summende bier

 

Hageeiere blir jo oppfordret til å ha bievennlige hager. Noe jeg absolutt støtter og praktiserer. De pollinerende insektene er glad i roser. Har lagt merke til at de er begeistret for rosen 'Louise Bugnet'. Kanskje på grunn av den deilige krydrede, nellikaktige duften?

Enkle roser appellerer både til humlene og til meg! Det er umulig å få med hele hagens største rosebusk, 'Fenja' på ett bilde. Den brer seg utover helt inntil skogen. Den blomstrer bare en gang midt på sommeren, men får fine nyper etterpå.

En annen enkel skjønnhet har slått ut i dag: 'Golden Wings' 

'Frühlingsduft' har fått seg en regndusj. Under vokser en stor Hostta.

Samme rose og samme Hosta fra en annen vinkel. Rosen 'Frühlingsduft' er i virkeligheten en svært stor busk, og vi ser bare en gren her. 

Vakre 'Aennchen von Tharau' er i gang. Heller ingen liten tass med sine velvoksne 5 - 6 meter. Geschwind-rosen har alba-blod i seg.

En annen historisk rosa skjønnhet med navn 'Jacques Cartier' titter fram bak trepeonen.

Selveste rosedronningen i hagen, 'Constance Spry' har startet blomstringen på toppen av roseportalen. Går man nær klatrehortensiaen (Hydrangea anomala) høres et kor av summing. Bier og humler elsker de store hvite blomsterklasene.

Legg merke til de velfylte pollenposene på bakbeina til denne humlen. Der lagrer den pollen som skal fraktes tilbake til bolet.

Ha en flott midtsommerhelg, alle som stikker innom!

Deler hos 

Saturday's Critters

Garden Affair

Roser og hardførhet etter en tøff vinter

Etter denne tøffe vinteren, med mye barfrost, har mange mistet mange roser. Jeg har ikke mistet mer enn et par, som i en normal vinter.

Det er mange roser i hagen min.. Basisen er tøffe busker, som man kan stole på kommer igjen år etter år. Rugosasorter, kanadiske roser, spinosissimaroser og ramblere etter Rudolf Geschwind tåler mye uten å fryse ned eller gå ut. Albaroser og den engangsblomstrende 'Constance Spry' fra Austin er også å stole på. På det øverste bildet har rugosarosen 'Rotes Phaenomen' startet blomstringen. Den står på naturtomten jeg kaller "Berget" over en mange kvadratmeter stor klatrehortensia (Hydrangea anomala) som klatrer i fjellveggen.

Også på "Berget", blomstrer spinosissima-hybridene 'Frühlingsduft' og 'Aïcha', som skimtes i bakgrunnen. Ingen nedfrysing her i det hele tatt.

Så unner jeg meg noen lekre sorter med ukjent herdighet, som får en sjanse eller to i hagen. Moschata- og niosette-hybrider er ikke så herdige, men så attraktive at de må prøves ut. Den gule enkle over her, er Austins 'Tottering-by-Gently' som sjarmerte seg inn her i vår. Merkelig nok klarer de fleste Austinrosene seg bedre enn stilk- og klaseroser som jeg prøver. De sistnevnte kommer og går relativt fort her i hagen.

Nok et blikk opp på "Berget". Jeg sørger for å plante noen roser mot kanten, slik at man ser dem nedenfra, fra terrassen og stuevinduet. Noen solide sorter her: Rugosarosen 'Schneekoppe' med Rosa glauca bak.

Veldig hyggelig med roser som kommer og hilser på! Den kanadiske busken 'Louise Bugnet' er hardfør så det holder.

Har også god erfaring med de svenske Balsgård-rosene, som også ble krysset frem for å tåle nordisk klima. Alle har klart seg, men ingen har startet blomstringen foreløpig.

Hva er det for noe fint som kom i blomst i dag i regnværet? Tenker det er busken 'Route 66' foredlet av amerikaneren Tom Carruth. Den har overlevd en del vintre her nå. Jeg er ganske begeistret for rosene til Carruth, og så langt virker denne sorten hardfør for H3 i alle fall. Noe jeg synes er morsomt, er at remontantrosen 'Souvenir du Dr. Jamain', som klatrer i rosetårnet, ikke har fryst ned en millimeter!

Trodde jeg hadde mistet den fine, lille Kordes-busken 'Weg der Sinne' og Austins 'Rose of Picardy', men begge kommer fint fra bunnen.

Konklusjonen er: Sats på et flertall av solide buskroser, og plant inn enkelte mindre hardføre som man har "råd" til å miste.

 

 

Deler hos

Wordless Wednesday 

My Corner of the World 

TrädgårdsFägring

Tulipansesongen

Lager en liten tulipankavalkade med noen utvalgte sorter, før de siste tulipanene er visnet inn. Sesongen har vært riktig lang, grunnet en kjølig maimåned. De botaniske arter og sorter, villtulipanene er de første som dukker opp. Små, sjarmerende, og med evne til å forville seg, er de et "must" i hagen. Den øverste her er en slik, nemlig Tulipa humilus 'Persian Pearl'.

I den andre enden av skalaen finner vi denne flotte doble, sene sorten; 'Dream Touch'. For en lang sesong er det viktig å ha en blanding av tidlige, middels tidlige og sene tulipansorter. Da kan de avløse hverandre i drøye to måneder.

Nærstudium av 'Dream Touch'. Jeg blir aldri lei av rundene i hagen for å oppdage og beundre nyutsprungne sorter!

 Favorittsorten min, den liljeblomstrende 'Ballade' har fått selskap av narsisser.

 

 

Vakker som et maleri er 'Copper Image' At den står ekstra lenge er heller ikke noe minus.

 Kjøpte noen av den ekstremt fylte sorten 'Ice Cream' for kuriositetens skyld. Husker de var kjempedyre da de kom på markedet for mer enn ti år siden. Nå er de slett ikke så dyre.

 Denne tulipanmiksen 'My Favorite Topping' er vakker også når den er på hell. Inneholder blant annet sorten 'Gavota', som er veldig bra.

 Her står faktisk Tulipa 'Jackpot' fortsatt i blomst. Den står skyggefullt i bedet oppunder berget, sammen med Geranium phaeum (brunstorkenebb). Jeg regner ikke med at tulipanene gjenblomstrer fra år til år, selv om noen gjør det. Fikk et tips fra en svensk blogger om å vanne dem med gullvann når de visner ned. Verd å prøve.

Ja, dere. Nå er det på tide å begynne og planlegge neste års tulipanbed!

Deler hos

Wordless Wednesday

My Corner of the World 

TrädgårdsFägring 

Garden Affair

Fus, sa Rosa 'Mary Queen of Scots'

 

Jeg liker å tro at de to tidligste rosene i hagen har en innbyrdes konkurranse gående hvert år. I år så jeg at 'Louise Bugnet' hadde knopper i ferd med å springe ut, men da jeg gikk ned trappa til nederste plan, hadde spinosissimarosen greid å trøkke fram noen roser rett foran nesa på Louise. Egentlig kom den 3. juni, omtrent en uke senere enn i fjor. 

Spinosissimarosene er blant de tidligste til å blomstre. 'Mary queen of Scots' er blitt en svær, høy busk, som er nydelig når den er full av søte små blomster og summende bier. Og så setter den masser av rotskudd. Herdig til sone H5 - 6.

Må presentere et par nyanskaffede sorter også. De blomstrer nå, siden de har fått et forsprang i drivhus. Den tettfylte, lett duftende skjønnheten over her ble foredlet fram av Rudolf Geschwind i 1886. 'Aurelia Liffa' er en setigera-hybrid som remonterer. Skal også være herdig til H 5- 6.

Denne sjarmerende skapningen med store blomster og blafrende øyevipper bærer navnet Sourire d'Isabelle. En remonterende  klatrerose med lett duft lansert av Lens i 2019. Derfor er herdigheten i Norge usikker. Jeg satser på at den klarer H3. Noen sjanser skal man jo ta.

 

Deler hos

Wordless Wednesday 

My Corner of the World 

TrädgårdsFägring

Trillium-forviklinger og litt utsikt

 

I går hadde jeg besøk av en sterkt hageinteressert venninne. Da vi går runden, legger hun selvsagt merke til den store tua med Trillium i skyggebedet. Den som jeg alltid har trodd er Trillium grandiflorum. Neida, sier hun. Den er det slett ikke, for min ser ikke sånn ut.

Hennes T. grandiflorum ligner derimot på en som står i samme bed, men bare har to blomster, Den har smalere, spisse blader, og blir rosa når den eldes. Så nå tenker jeg at den store tua kan være Trillium simile? Identifiseringen av Trillium'ene mine går langsomt fremover.

Utsikten fra kjøkkenbenken er upåklagelig. Trepeonen Paeonia rockii dominerer for tiden hagen med blomstring og duft.

Deler hos

My Corner of the World

TrädgårdsFägring 

Garden Affair