Forbrødring på naturtomten

Ekorna (Sciurus vulgaris) er tilbake på plass. Innbiller meg at de ligger i et hult tre eller noe når vinteren er på sitt aller verste, og spiser av forrådet sitt. De er av arten eurasiatisk rødekorn. De er alltid minst to sammen, og jeg forestiller meg at de er brødre. Denne er mye lysere enn broren...

 

....som er nesten svart. For flere år siden hadde vi en svart som var veldig hissig, og jeg kalte "Sinnataggen". Kan vel ikke være den samme som er her fremdeles? Her finner den nøtter i ekornmateren. Materen har vært gjennom en rekke reparasjoner. Hakkespetten har det med å hakke den i stykker.

"Ja, her er jeg igjen!"

Eneste vårtegnet som er å se, er raklene på hasselbuskene, som skimtes her. Bedre enn ikkeno, så klart.

Ekorna er alltid morsomme å studere. De synes nok det er kjekt med egen mater. Beklager dårlig billedkvalitet, da det er lang avstand til naturtomten hvor de holder til for tiden.

To brødre som ikke er brødre

I morges la jeg merke til en flokk større fugler på bakken der oppe. Der er sannelig nøtteskrika (Garrulus glandarius), som heller ikke har vært å se på lenge. Og den styrer på sammen med svarttrosten (Turdus merula). De ser jo ut til å trives sammen.

Ja, her er muligens to brødrepar. Svarttrosthannene holder sammen og er vel forlikte hele vinteren.

Men når fruene kommer hjem fra Syden, begynner de plutselig å forsvare revir...

Sånn er det i fugle- og dyreverdenen for tiden.

Deler hos

My Corner of the World

Saturday's Critters

Går det mot vår?

 

Det drypper fra taket, og denne Cybister-hippeastrumen (Amaryllis) ser så optimistisk ut. Det til tross for veggen av snø på verandaen utenfor. Sola skinner jo! 

Her er det jo tegn på snøsmelting. Paeonia rockii har pyntet seg med snøkrystaller i frøkronen.

Bare innendørs blomstring foreløpig. Men Hipp'en strutter av energi og himmelen er blå. Lappen med sortsnavnet er blitt borte.

Fru dompap (Pyrrhula pyrrhula) sikrer seg noen solsikkefrø fra materen.

Når sannheten skal frem, er det fortsatt ganske mye snø i hagen. De høye lyktene stikker bare så vidt opp fra snøen. Men en solcellelampe har fått nok solenergi til å lyse om kvelden 😀

Deler hos

My Corner of the World

Saturday's Critters

Gråspurv og spettmeis i farta

 

Gråspurv (Passer domesticus) i  opptrer også i små eller store flokker gjennom vinteren. Hannen har svart markering under nebbet. De ligner mye på Pilfink (Passer montanus) sin beskjedne grå-brune fjærdrakt. Trodde jeg bare hadde pilfink her, men gråspurven her mangler den sorte flekken på hvitt kinn, som er karakteristisk for førstnevnte.

To hunner finner mat i den halvmørke februarettermiddagen. Man kan skimte den grå hodekalotten som skiller gråspurv fra pilfink, som har rustbrun kalott. I tillegg er hann og hunn like hos pilfink, mens hunnene her mangler sort bryst. Her er lenke til en post om pilfink.

Spettmeis (Sitta europaea) i typisk opp-ned-positur på materen. Legg merke til hvordan den holder seg fast med den ene foten på sittepinnen oppe. Hagens raskeste fugl er utfordrende å "fange" med kamera.

Her er spettmeisen som snarest innom fuglebrettet. Ser ut som en skøyeraktig liten røver. En ordentlig sølegris i hvert fall.

Klar for avgang!

Deler hos
My Corner of the World

En studie av dompap

 

Dompapen (Pyrrhula pyrrhula), den fineste fuglen i hagen, viser seg å ha økt i antall siden siste fugletelling. Gledelige nyheter når det ser ut som antallet småfugler synker betraktelig fra år til år. Her i hagen er den en trofast gjest, særlig om vinteren.

Som jeg spådde, har den etterhvert blitt husvarm, og lar meg komme tettere på.

Ser ut som den har funnet en nype? Sikkert fra ramblerrosen 'Lykkefund' , som klatrer opp i treet den sitter i. De lever av frø, skudd, knopper, samt litt bær og hvirvelløse dyr.

Dompapen sett bakfra.

Deler hos

My Corner of the World

Wordless Wednesday

Saturday's Critters