Vi var slitne og sultne da vi ankom, så det ble først en tur til stedets uteservering. Nysgjerrige (og tiggende) ender gikk rundt bordene.
Rosene som dekker muren her, er 'Maigold'. Spinosissimarosen fra Kordes er en av mine favoritter.
Rosene som dekker muren her, er 'Maigold'. Spinosissimarosen fra Kordes er en av mine favoritter.
Sissinghurst Castle er vel et drømmereisemål for hageinteresserte fra hele verden, og spesielt for roseelskere. Jeg var redd sist i mai skulle være for tidlig for å se roseblomstringen, men dengang ei...
Allerede ved inngangen til hagene, ble vi møtt av de skjønneste klatreroser oppover murene, i full blomst! Den vakre 'Gloire de Dijon' er brukt flere steder på murene. Den er på ønskelisten, men jeg tviler på at den vil bli like imponerende her hjemme.
Vita Sackville-West var ikke bare opptatt av vakre blomster, men også struktur. Siktlinjer og fokuspunkter er viktig.
Skaperen av dette stedet var også en mester i å blande farger og former.
Murene rammer inn de ulike hagerommene.
Fra den berømte hvite hagen. Utsiktstårnet rager opp i bakgrunnen.
Mer fra den hvite hagen.
Mange utsøkte detaljer å studere...
...og en overveldende frodighet. Man blir jo lykkelig av å gå rundt her.
Bedene er innrammet av lave hekker med hellelagte stier mellom. Hagen er preget av djerve bladformer og noen spreke fargeklatter innimellom.

Her blomstrer gallicarosen (eller er det alba?) 'Duchesse de Montebello' på sitt beste. Den får være både busk og klatrerose på veggen ved inngangspartiet. Til venstre er det rugosahybriden 'Himmelssstürmer' (Franz Wänninger, 1990) som klatrer til værs. Helt bakerst skimtes 'Lykkefund' til topps i et morelltre.
Ved inngangsdøra synes Geschwind-rosen 'Erinnerung an Brod' lansert i 1884 godt på veggen.
Herfra kan man også få øye på (og absolutt høre) familien hakkespett. Foreldrene har et svare strev med å mate de stadig voksende ungene, ungen til venstre.