Rosa Eisprinzessin, en blå Corydalis m.m.

 

'Eisprinzessin', stakkar, fikk slå ut blomstene under det evinnelige regnværet som har preget juli så langt. Men er det en som kler regndråper, så er det vel henne. En Kordesrose fra 2002. Jeg plantet denne i fjor. Den har såvisst overlevd den harde vinteren. Dermed passer jo navnet bra. Rosen skal være dedisert til Emese Hunyady, en ungarsk skøyteløper født i 1966. Hun deltok i 6 vinter-OL, og vant blant annet gull på 1500 m og sølv på 3000 m under OL på Lillehammer.

Nå blomstrer den blå lerkesporen, Corydalis elata. Skikkelig himmelblå er den, og annerledes enn de andre lerkesporene på alle måter. Sent blomstrer den, og ikke sprer den seg som en gal, som de fleste andre. Trofast kommer den igjen år etter år, lett skjult innunder andre planter. Ja, det er markjordbær den vokser sammen med. Bruker dem som markdekker i alle bed.

Nå skinner endelig sola igjen. Liljene slipper å bli ødelagt av hardt regn. De asiatiske liljene er nå i full gang. Finnes det noe lekrere enn hvite liljer?

Tja, Kanskje syrinhortensia, Hydrangea paniculata 'Limelight' mot blå himmel. Nå trenger vi å se blå himmel resten av sommeren!

Deler hos

Wordless Wednesday

Water - H2O Thursday

Lykkefund og flere roser

Ut fra toppen av  morelltreet byr rambleren 'Lykkefund' på en gedigen brudebukett.

To tuslete planter kjøpt en høst for noen år siden, på salg hos Plantasjen, dominerer stort i hagen nå i juli.

 

Det andre eksemplaret vokser opp i et epletre, og over i et annet. Sånn ser det ut, selv om jeg sikkert har halvert rosen på grunn av nedfrysing i vinter. Humler og bier er begeistret for disse blomsterrike ramblerrosene. Kanskje får vi noen epler i år også?

Vakre 'Louise Odier' har selskap i Langbedet. Hun er ikke så plaget av svartflekk som hun pleier. I dette bedet er det et kaos av roser som jeg må ordne opp i. Den ene ligger over den andre, som ligger over den tredje. Regelmessig slagregn slår de lange grenene ned. Ja, i dag bøtter det ned, så jeg venter til i morgen når det skal bli bedre.

Hvor er disse når man trenger dem? Det er jo alltids noen lus som må fjernes. Ser dessverre ikke så alt for mange marihøner, selv om hagen byr på fristende mat.

'The Bishop', også kalt 'Le Rosier Eveque', er en favoritt blant gallicarosene. Den blomstrer så rikt og dufter godt. På bildet ser det ut som fargen har bleknet noe-

Her er også 'The Bishop', sammen med en stivklematis, Clematis recta. De kaster seg utfor en skråning.

Den stripete, nette busken 'Camaïeux' (også en gallicarose) sammen med noen klaser av klatrerosen Balsgårds 'Freja'. Sistnevnte gjenblomstrer, og er et resultat av et svensk prosjekt for å foredle fram rosesorter for nordisk klima. Dessverre ble dette prosjektet stoppet etter noen år. Det finnes noen sorter til salgs i Norge.

På roseportalen blomstrer nå en fin klatrende sort etter Rudolf Geschwind; 'Aurelia Liffa' fra 1885. Den har store, tettfylte blomster med en behagelig duft. Svært hardfør setigera-hybrid.

Fra Langbedet med 'Louise Odier' foran, 'Tuscany' og 'Chianti'? Albarosen 'Madame Legras de St. Germain' i tårnet og bakover.

På en rusletur langs elva som renner forbi hagen, traff vi på denne lille stokkandfamilien med ganske nyklekte unger.

Deler hos

My Corner of the World

H2O Thursday Blog Hop

Saturday's Critters

Roser som leverer

Dvergschnauzeren Kalita ønsker velkommen. Rosen 'Himmelstürmer' til venstre, gallicarosen 'Duchesse de Montebello' mot husveggen til høyre.

En nærmere titt på 'Duchesse de Montebello'. Den remonterer ikke, men har et overveldende flor. Og en herlig duft.
 

Favoritten blant austinrosene leverer også. Selveste 'William Shakespeare 2000'. Den både gjenblomstrer bra og dufter godt. Her trives den blant stjerneskjerm (Astrantia major) og kattemynte (Nepeta fassenii).

Vinneren i år, må være 'Balldronningen av Hakadal', eller 'Chloris' som den egentlig heter. De andre høye slyng- og klatrerosene har frosset ned, og måtte klippes godt ned en etter en. Men 'Balldronningen', som i grunnen er en stor busk, kaster seg over en rosebue, og er nok blitt minst tre meter høy uten antydning til nedfrysning.

Helt praktfull er hun i sommer! Verd flere bilder. Dette er en albarose foredlet av franskmannen Jacques-Louis Descemet før 1815. Den har gammeldags, sterk duft.

'Chloris' tåler en skyggefull plassering og en del regn. Det er rosen sin, det! Men husk at 'Balldronningen av Hakadal' tar sin plass, og gjerne setter rotskudd.

Deler hos

My Corner of the World

Saturday's Critters

Roser, en mystisk peon og et insekt

 

 

Roseblomstringen er ordentlig i gang. En rosegruppe som gjør det godt i Norge fra nederste sør til øverste nord, er rugosahybridene. Sorter som tåler både saltsprut og real vinterkulde. Altså ikke arten Rosa rugosa, som (dessverre) er svartelistet, men gode sorter i salg, som har arvemateriale fra arten. De sprer seg ikke. Her er det rosa 'Himmelstürmer', som er på god vei mot himmelen. Fikk den som stikling fra ei venninne for noen år siden.

Nylig kom denne peonen i blomst. Den er lys rosa, er den ikke? Det står en peon her som er avblomstret. Den kremhvite 'Claire de Lune'. Planten her, kommer opp i bakkant. Selv bladverket er annerledes og lysere. Lurer på om det er to peoner, eller hva som har skjedd?

Hvem er dette, da? Lurer på om denne krabaten kan være en furumåler (Bupalus piniaria). De kan ha litt varierende utseende. Mange furutrær i nærheten her.

Synes der er så fint å spasere på Hostastien, under den store rosebusken 'Fenja' nå om dagen. En sort fra danske Valdemar Petersen. Krysing mellom Rosa davidii og Rosa spinosissima.

Fineste striperosen, 'Camaïeux', blomstrer nå. En gallicarose fra 1826. Nå er det straks tiden da de historiske rosene slår ut for fullt, samtidig med slyngrosene. Noe å se frem til hele den lange vinteren.

Deler hos

Saturday's Critters

Wordless Wednesday

Akeleiesommer og hyggelig begivenhet i dammen

Akeleier (Aquilegia) er junistauden framfor noen. Lette og elegante dukker de opp overalt. Her er det sorten 'Blue Barlow', eller en etterkommer av den som møter en lekker japansk lønn (Acer palmatum).

Den eneste akeleien som holder seg på samme plass jeg plantet den, er Aquilegia caerula, som jeg sådde for mange år siden.

Forresten kan det vel hende den har en finger med i spillet til genene i dette eksemplaret, som vokser i nærheten. Akeleiene har det med å parre seg uhemmet med hverandre, og kommer i stadig  nye fargevalører og fasonger. De får i grunnen gjøre som de vil her i hagen. Lette å luke vekk om de kommer på feil plass.
 

En av de utallige variantene. Fine er de alle sammen, synes jeg.

En mørk fiolett utgave. Bladverket er også vakkert.  Blomstene kan brukes i buketter. Selv de tørre frøstandene blir et dekorativt element der.

Denne er dramatisk sort. 

Sånn ser den ut inni.

I dammen nedenfor her, oppdaget jeg en hyggelig familieforøkning. En liten andefamilie kom svømmende.

Er de ikke fine?

Deler hos

Saturday's Crittersnull
Wordless Wednesday

Lilla hage (og en gul rose)

 

Nå svever Allum-kulene høyt overalt, og maler hagen lilla. De ekstra store kulene til Allium 'Gladiator' har lokket inn sommerfuglen Hvit c (Polygonia c-album).

Både humler og sommerfugler elsker Alliumblomstene,

Lilla syriner preger også hagen, både med farge og duft. Sorten 'Syringa  Sensation' har hvite kanter.

Sånn er det å vandre i hagen akkurat nå. 

Man kommer forbi en dramatisk hageiris (Iris Germanica) i dypt lilla.

Fra terrassen skuer man over en kurv med stemorfioler (Viola wittrockiana) mot syrinene.

Jeg fikk en gang en bøtte full av løker til Allium 'Purple Sensation' fra en tidligere sjef. Nå sprer de seg over hele hagen, som jeg ønsket. Humlene er også fornøyd!

Som en kontrast til det lilla, avslutter jeg med en lysegul rosefavoritt, nemlig spinosissimabusken 'Aïcha'. Rosene er utrolig tidlig ute i år, Noen 2- 3 uker tidligere enn vanlig.

Deler hos

Saturday's Critters: https://viewingnaturewitheileen.blogspot.com/2024/06/saturdays-critters-547.html

Egensådd peon, første blomst!

 

Peonknoppen som jeg oppdaget, og skrev om her: 16. mai viste farge her om dagen. Så at den ville bli lys. I regnværet som omsider kom, åpnet den seg mer...

...og her er den fullt utslått.  Skinnende hvit, og humlen fant fram med en gang. Ingen hemmelighet at jeg liker hvite peoner veldig godt.  Disse frøene, fra to forskjellige sorter, sådde jeg i 2018. De brukte to år på å spire, og altså seks år før første blomst. En tålmodighetsprøve kan det være å så stauder, men det er jo dette som er så spennende. Jeg har 4 - 5 småplanter til rundt i hagen fra denne sådden, som ennå ikke har blomstret. Gleder meg til å se hva de blir til. Flere ble gitt bort, da jeg ikke har plass til alle.

Tulipansesongen er helt på hell. Noen få sorter står igjen. Den botaniske sorten Tulipa batalinii 'Bright Gem' titter opp mellom Hosta-blader. En fin sort som kommer igjen etter at jeg la dem for to år siden.

Ja, det kom en del regn et par dager, men slett ikke de store mengdene som falt i andre områder i nærheten. Vi slapp unna både lynnedslag og flom. I dag har det også gått heftige byger svært nær, men ikke her. Jeg holder på ute i varmen, for det er fortsatt mye som skal plantes og ordnes.

Flyt i hagen, første rose og hvite innslag

Den kjempesvære trepeonen (Paeonia rockii) er nå mellom 180 - 200 cm høy. I varmen varer dessverre blomstringen kort.

Noen dager går hagearbeidet i en fin flyt. Her om dagen fikk jeg unna mye som har stått på vent en stund. Klippet skjemmende, tørre kvister av den store klatrerosen rundt inngangsdøren. Priklet resten av sommerblomstene over i egne potter. De har ventet tålmodig på planterommet.

 

Fortsatt blomstrer grupper med narsisser. Noen er kritthvite.

Ja, og så har man utnyttet tørken til endelig å få  skrapet vekk mose og gressbelegg fra steinhellene under tørkeplassen. Vært på planen i årevis - men aldri kommet så langt... Nå kunne man ikke se at det var heller der om man ikke visste. Så deilig å få det gjort.

Rensket løvetann og klipte plenen for første gang. Alt ser bedre ut når plenen er tatt. Venter til etter at Scilla er visnet ned.

Rosekappløpet ble vunnet av spinosissimarosen 'Mary Queen of Scots'.

Gjenstår fortsatt en del etterjusteringer av rosebeskjæringen. Etter vinterens kulderekord og etterfølgende vårtørke, har jeg måttet skjære mye hardere tilbake enn normalt. Særlig på de høye klatrerosene som ikke har vært bekyttet av snø. Alle lever, men mange må starte fra bunnen på nytt.

Kong Neptun er omgitt av hvite perleblomster (Muscari) hvite dupper (Ranunculus aconitifolius) og ditto narsisser.

En kremhvit Clematis alpina. Denne klematisgruppen starter blomstringen i mai. Siden går det slag i slag utover sommeren og tidlig høst.

Hageslangen flyttes rundt fra bed til bed. Knusktørt i bakken. Prioriterer nyplantede roser og stauder.

Kratt og småtrær er ryddet fra naturtomten og skogen som omgir hagen. Må gjøres et par ganger i sesongen.

Så en hegre posere midt i elva på en båttur i forrige uke.

I mellomtiden har de fordrevne georginene (Dahlia) vokst seg høye, og er nå på vei ut i krukker eller i bakken.

En herlig pinselilje (Narcissus poeticus).

I dag venter rundt 40 tomatplanter på å komme over i høye klematispotter. En hageeier er aldri arbeidsledig 😁

 

Hagens nyeste Rhododendron satte endelig knopper i år.  Ble litt skeptisk da den viste lilla knopper. Lurte på om det var en "vanlig" lilla sort, mens jeg ventet på en hvit. Men hvit ble den, med et svakt rosalilla skjær.  Hvis du lurer på hva det lyse pulveret på alt av bladverk er, så er det furu- og granpollen. Ekstreme mengder av det i år. Legger seg absolutt overalt på alle flater. Ikke har det vært noen regnskyll som kan vaske det vekk heller.

Deler hos

Saturday's Critters: https://viewingnaturewitheileen.blogspot.com/2024/05/saturdays-critters-545.html