Grått. Og en ny fugleflokk.

Omtrent så grått er det nå. Greit illustrert av den grå fru dompap (Pyrrhula pyrrhula) nederst til venstre.
 

I dag morges ble jeg obs på en flokk fugler som satt oppe i et høyt tre og skuet ned mot hagen. Litt etter fikk jeg se noen "nye" fugler i hagen. De beitet under materen aller lengst bort, så det var ikke mulig å få gode bilder. I tillegg til de nye, sees også to grønnsisik (Spinus spinus) og to dompap (Pyrrhula pyrrhula) til høyre.

Etter granskning av fuglebøker og på nettet, fant jeg ut at det måtte være bjørkefink (Fringilla montifringilla). 

Kan ikke huske å ha observert den arten i hagen før. Moro å få besøk av dem! De minner en del om bokfink (Fringilla coelebs), men bjørkefinken har blant annet et oransje vingebånd som skiller dem.

Her har også kjøttmeisen (Parus major) blandet seg med flokken av bjørkefink, grønnsisik og dompap.

Jeg var også med, sier rødstrupen (Erithacus rubecula). Og enda flere meisearter pluss svarttrosten var også til stede i småregnet i dag.

Deler hos

Wordless Wednesday

Mosaic Monday
Saturday's Critters

Rekviem for en hund

 

Hvem kunne ant, at den forrige posten ble skrevet på den siste dagen vår lille Kalita levde. Hele familiens ubestridte midtpunkt. Lørdag morgen sovnet hun inn. Samme dag sprang denne nydelige rosa amaryllisen ut. Som et symbol på den yndige, feminine fremtoningen til Kalita. Alt hun hadde var rosa eller rødt. Rosa genser, halsbånd og blinkebånd. Hun var populær blant hanhundene i området, men holdt dem litt på avstand. Litt hilsing var nok for henne.

Hun måtte på dyrehospital 2. januar med en mystisk hundesykdom (AHDS). Kom seg etter dette, men helsen fikk nok en knekk. Bare skånekost og korte turer etterpå. Siste uken ble hun merkbart dårligere til bens, og ble dårlig i magen. Fredag var hun ekstra slapp, og lørdag var hun borte.

Klar for tur ut i vinterværet for kort tid siden. Vi gikk lange turer i hele desember.

Kalita likte snø....

...og å snuse rundt i hagen. Verdens snilleste og rareste hund. Nesten ingen rampestreker, bortsett fra å stikke av til naboenes grillfest.

Hun ble 12 år. Hadde håpet å oppleve masse moro sammen i minst tre år til. 

Klarer ikke å skjønne at vi aldri mer får se dine vakre brune øyne igjen,

Deler hos

Saturday's Critters

Vinterstemning

Tilbake til nåtiden. Her er det uten tvil vinter, mye snø, og ingen tegn til vår. En viss stemning er det jo ute i hagen.

Småfuglene er eneste tegn til liv. De holder på med sitt uansett vær. Kjøttmeisen hopper rundt mellom grenene og finner alltid noe å spise og drikke.

Alle flater får høye "hatter" på. Om det er sol en dag smelter de bort.

 

Her er snøen på vei ned fra drivhustaket, med et girlander av istapper. Taket er så bratt, at snøen alltid glir ned av seg selv.

Inne i vinduskarmen blomstrer Amarylliser om kapp. Hippeastrum 'Elvas' heter denne skjønnheten med smale, mørkerøde kanter. Vinter ute, eksotisk inne.