Klarte ikke helt å treffe Julaften med hippe-blomstringen (eller Amaryllis- om man foretrekker det. Eller liljer som bestemor sa.). Men lekkert i vinduskarmen til nyttår blir det :-D
Alfresco er dobbel så det holder. Hele tre stilker fra en ganske liten løk! Har stilt opp tre hvite på rad: Denne flankert av to Intokazi. Så skulle lissom alle blomstre på én gang. Til julemiddagen!
Hipper lar seg like lite styre som andre planter (og blogginnehaveren for den del). Får nyte dem etterhvert som de kommer fram. Like før de mørkerøde i en annen karm slår ut.
Så går det slag i slag utover vinteren. Ennå er ikke alle kommet opp fra kjelleren.
torsdag 30. desember 2010
lørdag 25. desember 2010
"Juleroser"
Hva er vel bedre enn å krølle seg opp i godstolen med en bunke julehefter. En rykende kopp te. Utsikt til en bukett dyprøde roser. (Joda, jeg vet. Samme i en stol på terrassen i sommersol med utsikt til en blomstrende rosebusk.) Men likevel...
Avkommet hjemme fra Trondheim. Kan ta med seg hunden på tur i 15 minus.
Etter lang frokost med mer godt å smake på enn noen rekker. Godt med frisk luft. Eller fred og ro etter styr og stim med mat, kaker og oppvartning av gamle og unge.
Hagen hviler under snøen. Kanskje godt med en pause fra den også. Så kan man lengte etter vår og graving i myk jord. Om noen små måneder.
Avkommet hjemme fra Trondheim. Kan ta med seg hunden på tur i 15 minus.
Etter lang frokost med mer godt å smake på enn noen rekker. Godt med frisk luft. Eller fred og ro etter styr og stim med mat, kaker og oppvartning av gamle og unge.
Hagen hviler under snøen. Kanskje godt med en pause fra den også. Så kan man lengte etter vår og graving i myk jord. Om noen små måneder.
fredag 10. desember 2010
Kafé Solsikke
En brun kafé i skogkanten. Bordskikken er valgfri. Noen foretrekker å henge opp ned. Slåsskamper forekommer. Klientellet er blandet. Stilig svarttrost, masete meiser og fyrrige flaggspetter mingler med nebbete nøtteskriker. To ekorn løper som gale stamme ned og opp. Yrende liv fra soloppgang. Men når sola forsvinner blir det helt stille.
Om vertskapet forsømmer seg, vet meisene å si fra. Et anklagende blikk fra stamgjesten Hr. Kjøttmeis, og påfyll er på vei...
Abonner på:
Innlegg (Atom)