Umulig å få tankene vekk

Bildene snurrer ustanselig om de grusomme handlingene mot vårt demokrati.

Tankene går til alle de som må leve videre med tap av de umistelige.

Klematis, nei roser, nei...

Når kongen og dronningen av hagen begynner å krangle om oppmerksomheten, er det like før jeg løper i dekning. Se på meg! Nei! Se på meg, da! En stakkars hageundersott får bare halse rundt med kamera fra fornem til enda mer fornem framtoning.

En splitter ny Italiaklematis, Cl. viticella "Peveril Pristine" får åpne ballet. Helt lekker i hvitt!
Skal få klatre i en høy, gammel Skjærsminbusk. Blir bra, tenker jeg :-)

En praktrose er nestemann, Gallica-rosen "Le Rosier Evêque". Full av duftende blomster i sitt andre år i hagen.
Den estiske klematisen "Ruutel" (patens-gruppen) har vært med lenger. Trives godt i den gamle, krokete syrinen.

Hvit som snø er alba-rosen "Mme. Legras de St. Germain". Men hun liker ikke mye regn. Fi-ine navn på de gamle rosene!

Mens "Romantika" er nesten sort! (Jackmanii-klematis). Hun vokser villig til tops i en rosebue. Ja akkurat! Klematisbue blir vel mer korrekt.

Auistinrosene er bare noe for seg selv! Nydelig, gull-gule "Charles Darwin" blomstrer nå.

Fløyelen står "Warszawska Nike" for. Blomstrer rikt nederst i skråningen.

En utrolig herlig remontant-rose: "Ferdinand Picard" fra 1921. Skapt av en amatørforedler fra Rouen; Rémy Tanne.

Som alle kan se, er været særdeles variabelt. Sensasjonelt strålende sol i går. Ikke fullt så sensasjonelt høljregn i dag...

Tror det er patens-klematisen "Hagley Hybrid" som har sneket seg inn i det hvite bedet her. Clematis recta under. "Hagley Hybrid" (som var merket "Niobe") hadde jeg først i en stolpe sammen med "New Dawn". Den forsvant, og "New Dawn" frøs ned. Så dukket denne opp i syrinkrattet, der jeg mente å ha plantet en hvit. Om det ikke er "Hagley Hybrid", kan det være "Pink Fantasy"?

Nei, det er ikke bare greit å holde styr på alle disse kongelige...

Gulstripet blomsterbukk, prikker og stjerner

Denne krabaten var bedøvet av "Frühlings-duften" som dominerer i hagen for tiden. Jeg rakk å ta den i øyensyn, løpe ned skråningen og inn for å hente kamera. Tilbake igjen, satt


Gulstripet blomsterbukk, eller Strangalia quadrifasciata like henført. Og lot seg rolig avbilde forfra og bakfra. Riktig fascinerende prikker og striper, også på bein og følehorn...



Spennende mønster opptrer også i blomsterverdenen, og her har den muntert stripete Rosa Mundi inngått dristig partnerskap med en prikkete bladplante, en Pulmonaria.


Smått stjernemønster bidrar naturlivis stjerneskjermen med. I frodig samliv med kattemynte foran rosebuskene. Om bare regnet kunne holde seg litt i tøyle. Skjønner ikke hvor det er blitt av

alle plantestøttene (de grønne bøylene dere vet) som det var 1000 millioner av i begynnelsen av sesongen. Noen som har sett dem?

Dufter og aroma

Under et tykt skydekke, er hagen nå tung av duft. Mange roser blomstrer akkurat nå. De historiske, engangsblomstrende er i full gang, mens Austinrosene såvidt har begynt. Alle dufter om kapp! Bourbon-rosa Louise Odier er over og under her.



Tuscany, som er en Gallica-rose har nettopp slått ut de mørke fløyelsblomstene:


En Gallica er også lysrosa "Duchesse de Montebello". En grønn knapp kan skimtes i midten. Blomstrer bra også i skyggen!


Fineste Albablod har "Felicité Parmentiér" under her. Skjønner nesten ikke at det ble blomster etter massivt roseskuddvepsangrep tidligere i sommer.

Her kommer Austinroser på rekke og rad:

"Crocus Rose", over, er min (fylte) favoritt! Nestemann er den fotogene "The Alexandra Rose".

Hyppig avfotografert luring, som stadig poserer med ulike partnere. Her Geranium Pratense "Summer Skies".

Innimellom forsvinner et markjordbær eller tre inn i munnen. Midtsommeraroma av aller beste sort!

Her over står L.D. Braithwaite så flott! En av Austins fineste mørkerøde. Om ikke rosene dufter nok, får jeg også en bedøvende hilsen fra sjefspeonen "Sorbet" med inn verandadøra. Den har ekstra lang sesong, og blomstrer nå med 2. og 3. knopp på grenene.

Til sist utsikten fra bloggeplassen min :-) Ser mot det store morelltreet, hvor en Lykkefund så smått er på vei opp:

Nøtteliten mumser moreller

Også jeg som hadde tenkt å blogge om roser og dufter i dag...
Men "hopp og sprett og tjo og hei, og fire kvister deler seg,


så kommer Nøtteliten, hei på deg!"

Anne: Spretten lørdag ble det på meg i dag :-D Blir aldri lei av å følge med på disse livlige akrobatene i trærne. Lurer på om dette er ungen fra i fjor. Den ble grundig opplært av moren i kunsten å spise moreller! Da var'n ganske sky. Nå satt den ganske uaffisert og koste seg med de velsmakende og populære bærene.

Jeg måtte bare hive meg rundt etter kamera. Dessverre ikke tid til å ordne stativ.



Ekorna er ofte for kjappe for meg når jeg prøver å knipse dem. Men denne satte seg til på passe skuddhold. I vinter har opptil tre vært på foringsplassen på en gang. Usikker på hvilket slektskap de har. Veldig trivelig at bestanden har økt. De første årene så vi bare en.



Moreller er snaskens for skjærer, svarttrost og andre troster, meiser og altså familien til Nøtteliten. Håper det blir noen bær igjen å smake på!