'Irma Balsgård', med sine usedvanlig tettfylte, store blomster, er vel den flotteste av rosene fra den svenske forsøksgården Balsgård. De søkte å krysse fram sorter med god motstandskraft mot kulde og sykdommer. Dessverre ble prosjektet avsluttet, men de få sortene derfra er virkelig verd å dyrke.
Rett ved inngangsdøren har jeg en veggpotte med en sterkt rødlilla blåstråle (Brachyscome). Klatrerosen 'Erinnerung an Brod' (Geschwind, 1886) har slengt en lang gren over denne potten. Litt av et fargespill disse to lager til sammen akkurat nå.
For akkurat nå gjelder det å nyte roseprakten, mens den er på sitt aller beste. Snart visner de engangsblomstrende hen, og mange av de moderne tar seg en pause før neste flor. Bildet over her er tatt gjennom det ene kjøkkenvinduet. Det viser 'Valdemar' til venstre, og over klatrehortensiaen (Hydrangea petiolaris sees 'El Areana' og 'Schneekoppe', som vokser oppå naturtomten.
Selvfølgelig måtte det være en rosebusk som skaper hodebry. Hva er det egentlig jeg har plantet her? En feilmerket 'Louise Odier' breier seg i dette bedet, men blomsten til høyre her, er jo ikke den. Viser her den lysere 'Louise Odier' til venstre.
Så hvem er så du, som er mørk i midten og lysere i kanten? En Geschwindrose jeg har glemt å notere? Eller? Skrik ut om noen kjenner den igjen!
Den godeste 'La Belle Sultane' (gallicarose fra 1795), har endelig funnet ut at det er allright å blomstre. Den presterer som regel bare et par - tre blomster, men i år er det mange, og de er høyt oppe. Rosebusken har nemlig minst to meter lange grener, og det meste av blomstringen foregår i toppen. Blomstene er dypt fiolette og fløyelsaktige, med et lysende gult "øye".
Ja, i dag ble det bare roser, men det er jo deres tid nå.
