God jul med 'Chico'

Gjett hvilken Hippeastrum som timet helt perfekt med julaften?

Jo det var cybister-sorten 'Chico', det :-D

Med hvit jul og superduper juleblomstring, ønsker jeg alle venner i bloggeland en trivelig og fredelig julefeiring!

Ny meis og gamle kjenninger

Pilfinken kommer sjelden alene. Kanskje disse to er et par? De kan holde sammen i mange år. Han og hun er like.

Klar til avgang. Den ligner veldig på gråspurv. Den fine brune"hetta", og renere farger avslører pilfinken.

Tosom idyll i småfuglmateren. Villfuglblandingen faller i smak...

Granmeis på visitt? Veldig lik løvmeis, men førstnevnte har større hode og hakeflekk. Om vinteren holder den gjerne sammen med andre meiser i flokk. Nå savner jeg bare toppmeis!

Å, hallo! Svarttrosten holder like trofast stand i hagen som kjøtt- og blåmeis. Må jo passe på morelltreet sitt! Ser ut som det blir mer vanlig for dem å overvintre her på Østlandet. Sikkert en kald fornøyelse, men de er vel fornøyd med tilgangen på mat. I år er også kona igjen her, i stedet for å dra til Syden...

Spettmeisen i farta!

 Ohoi!

Spettmeisen, eller Sita europaea er noe for seg selv blant småfuglene. Som en liten røver med maske løper den opp og ned trestammene.

 Her satt jeg i skumringen

Av en eller annen grunn strever jeg med å ta bra bilder av denne luringen. Løper alltid ut av fokus... Men her om dagen ble det noen  brukbare opptak.

 Her må det være noe lekkert gjemt...

Ikke vanskelig å høre, i alle fall. Pyi-pyi-pyi,  tsju-hi-hi-hi og tsitt-tsitt skal være karakteristiske toner. Hamstrer mat til vinteren.

 Godbit!

Legg merke til  kraftige føtter og klør. Ingen problemer med å klatre rett nedover.
I Norge er spettmeisen utbredt i lavlandet sør for Trondheimsfjorden. Gjerne i grovstammet, gammel løvskog.

Hm. Mere snacks i stammen der borte?

Prunella modularis alias jernspurv?

 Brrrrr

En ny fjærball forsyner seg av solsikkefrø en iskald desemberdag. Hopper og smyger rundt på bakken som rødstrupen og sammen med den.  Er det en gråspurv? Nææ - ikke helt. Dypere gråfarge og tynt nebb. Ligner fryktelig på rødstrupe ungfugl, som jo er kraftig spettete.

 Får snu meg litt og pikke noen fete frø

 Men det er helt feil årstid. Blar i "Fuglene i farger" (velbrukt!), og oppdager plutselig denne, rett under rødstrupen: Jernspurv må det være. Stakkar! Den er jo trekkfugl. Ikke rart den blåser seg opp i den utrivelige frysebokstemperaturen. Vi får krysse fingrene for at denne gjesten også klarer vinteren!

Giv eg var i eit varmare land...

Lekre blader III

I år klarte jeg å huske på at det var lurt å satse på noen planter som er fine på seinhøsten. Også til krukkene. Lett å glemme når en er som travlest med å så blodbeger, erteblomster, blomkarse og alt som skal bli så fint i ampler, kasser og krukker i sommersesongen.

Pyntekål, har jeg tenkt hver høst, det skal jeg huske å så til våren...
I vår ble det gjort, og resultatet er lekker bladpryd som tåler utrolig mange kuldegrader.

 Heretter blir den ikke glemt (tror jeg trallala).

Rødstrupen, en sjarmerende fjærball

Ingen tvil om hvem som besøker hagen i 16 iskalde grader! Han og hun er like, men ungfuglen spraglete. Liker seg i skogen, og synger om høsten.

Rødstrupen er egentlig en trekkfugl. Håper den holder ut vinteren her!  Skal ikke stå på foringen i alle fall.

Om sommeren er den morsom å følge med på der den stuper ut fra verandarekkverket på jakt etter fluer. Solsikkefrø er greia nå i vinter.

 Flott bakfra?

 Nok posering. Nå, mat!

Er det ikke matro å få?

 Ai! Noe rask i nebbet.

 Klassens søteste, eller?

Svartmeis herjer i koreagranen

 Parus ater ater i toppen av en kongle

Koreagran har de vakreste kongler. Hver vinter, når kulda setter inn, er plutselig bare pinner igjen av dem. Lider konglene av visnesyke? Neppe. "Noen" har vært der, saken er klar.

 Sitter bare her, jeg

I granskogen holder svartmeisen til.  Insekter er føden om sommeren. Vinterstid er det frø fra bartrær som gjelder. Noe lekrere føde enn koreagranfrø finnes visst ikke...

 Bred benføring må til for å komme til godsakene

Akkurat nå kryr det av svartmeis i granen. De gir seg ikke før bare pinnene står igjen...
Heldigvis vokser nye kongler ut neste sesomg.

 Meiseboller og solsikkefrø frister ikke. Dette, derimot...

Svartmeisen er liten og kjapp. Bare 11 cm lang er den minst av meisene. Kjenntegnet er den hvite flekken i nakken.

 Oopps! Avslørt

Moseplassen har for tiden en konkurranse på gang, hvor premien er fine fuglematere! Del fuglebilder og bli med! Svartmeisen blir et bidrag fra meg.

Mmmmm