Den lille snøen som var, regnet selvfølgelig bort. Grønn vinter er her igjen. En roseknopp vil gjerne åpne seg. Viljesterk i det halvmørke dagslyset mot midten av desember.
Rosebladene er stadig grønne - og besatt av duggdråpejuveler om morgenen.
Lille, søte blåmeisen (Cyanistes caeruleus) tar seg en pause i jobbingen med å skaffe seg mat.
Svarttrosten (Turdus merula) synes nesten ikke der den beveger seg i løvet under treet. Som vanlig er det tre hanner som holder sammen gjennom vinteren. Til våren blir de fiender, og passer på hvert sitt revir.
Kanskje blåmeisen er en av dem som er klekket ut i fuglekassen på veggen? Eller en av foreldrene som inntar kassen hver vår?