En liten rosekavalkade

'Clair Renaissance'  (Poulsen 1990) med sølvskimrende stjerneskjerm

På årets siste dag er det vel passende med en liten kavalkade over (noen av) årets rosefavoritter i hagen?

 'Sea Foam' (Star Roses 1963)  trues av en bygesky. Blomstret og blomstret til vinteren satte inn

Må minne meg på at tross værgudenes vrede, kunne vi nyte mange rosegleder :-)

'Gilda' (Geschwind 1887) dekker espalieret + en bue etter et par år på egen rot

Noen klatrere vokste kjempehøyt, og blomstret rikelig i de lekreste nyanser...

 'Rhapsody in Blue' (Warner 2000). Liker både navnet og busken...

 Har sans for litt spesielle farger. Busker og klatreroser er favoritter.

 'Erinnerung an Brod' (Geschwind før 1884) er endelig på plass på veggen :-)

Nye ønskeroser kom på plass - og gamle travere innfridde som alltid!

 'Felicite Parmentier' (Parmentier før 1836), en herlig albarose

En blanding av historiske buskroser, og moderne remonterende gir langvarig blomstersesong med overdådig juliflor.

'The Alexandra Rose' (Austin 1992) omgitt av myke lammeører

Bourbonrosen  'Honorine de Brabant' i ferd med å springe ut får symbolisere det nye året. Håper værgudene har en bedre sommer som nyttårsforsett!! GODT NYTTÅR :-D

'Honorine de Brabant' (ca. 1840)

God jul med 'Chico'

Gjett hvilken Hippeastrum som timet helt perfekt med julaften?

Jo det var cybister-sorten 'Chico', det :-D

Med hvit jul og superduper juleblomstring, ønsker jeg alle venner i bloggeland en trivelig og fredelig julefeiring!

Ny meis og gamle kjenninger

Pilfinken kommer sjelden alene. Kanskje disse to er et par? De kan holde sammen i mange år. Han og hun er like.

Klar til avgang. Den ligner veldig på gråspurv. Den fine brune"hetta", og renere farger avslører pilfinken.

Tosom idyll i småfuglmateren. Villfuglblandingen faller i smak...

Granmeis på visitt? Veldig lik løvmeis, men førstnevnte har større hode og hakeflekk. Om vinteren holder den gjerne sammen med andre meiser i flokk. Nå savner jeg bare toppmeis!

Å, hallo! Svarttrosten holder like trofast stand i hagen som kjøtt- og blåmeis. Må jo passe på morelltreet sitt! Ser ut som det blir mer vanlig for dem å overvintre her på Østlandet. Sikkert en kald fornøyelse, men de er vel fornøyd med tilgangen på mat. I år er også kona igjen her, i stedet for å dra til Syden...

Spettmeisen i farta!

 Ohoi!

Spettmeisen, eller Sita europaea er noe for seg selv blant småfuglene. Som en liten røver med maske løper den opp og ned trestammene.

 Her satt jeg i skumringen

Av en eller annen grunn strever jeg med å ta bra bilder av denne luringen. Løper alltid ut av fokus... Men her om dagen ble det noen  brukbare opptak.

 Her må det være noe lekkert gjemt...

Ikke vanskelig å høre, i alle fall. Pyi-pyi-pyi,  tsju-hi-hi-hi og tsitt-tsitt skal være karakteristiske toner. Hamstrer mat til vinteren.

 Godbit!

Legg merke til  kraftige føtter og klør. Ingen problemer med å klatre rett nedover.
I Norge er spettmeisen utbredt i lavlandet sør for Trondheimsfjorden. Gjerne i grovstammet, gammel løvskog.

Hm. Mere snacks i stammen der borte?

Prunella modularis alias jernspurv?

 Brrrrr

En ny fjærball forsyner seg av solsikkefrø en iskald desemberdag. Hopper og smyger rundt på bakken som rødstrupen og sammen med den.  Er det en gråspurv? Nææ - ikke helt. Dypere gråfarge og tynt nebb. Ligner fryktelig på rødstrupe ungfugl, som jo er kraftig spettete.

 Får snu meg litt og pikke noen fete frø

 Men det er helt feil årstid. Blar i "Fuglene i farger" (velbrukt!), og oppdager plutselig denne, rett under rødstrupen: Jernspurv må det være. Stakkar! Den er jo trekkfugl. Ikke rart den blåser seg opp i den utrivelige frysebokstemperaturen. Vi får krysse fingrene for at denne gjesten også klarer vinteren!

Giv eg var i eit varmare land...

Lekre blader III

I år klarte jeg å huske på at det var lurt å satse på noen planter som er fine på seinhøsten. Også til krukkene. Lett å glemme når en er som travlest med å så blodbeger, erteblomster, blomkarse og alt som skal bli så fint i ampler, kasser og krukker i sommersesongen.

Pyntekål, har jeg tenkt hver høst, det skal jeg huske å så til våren...
I vår ble det gjort, og resultatet er lekker bladpryd som tåler utrolig mange kuldegrader.

 Heretter blir den ikke glemt (tror jeg trallala).

Rødstrupen, en sjarmerende fjærball

Ingen tvil om hvem som besøker hagen i 16 iskalde grader! Han og hun er like, men ungfuglen spraglete. Liker seg i skogen, og synger om høsten.

Rødstrupen er egentlig en trekkfugl. Håper den holder ut vinteren her!  Skal ikke stå på foringen i alle fall.

Om sommeren er den morsom å følge med på der den stuper ut fra verandarekkverket på jakt etter fluer. Solsikkefrø er greia nå i vinter.

 Flott bakfra?

 Nok posering. Nå, mat!

Er det ikke matro å få?

 Ai! Noe rask i nebbet.

 Klassens søteste, eller?

Svartmeis herjer i koreagranen

 Parus ater ater i toppen av en kongle

Koreagran har de vakreste kongler. Hver vinter, når kulda setter inn, er plutselig bare pinner igjen av dem. Lider konglene av visnesyke? Neppe. "Noen" har vært der, saken er klar.

 Sitter bare her, jeg

I granskogen holder svartmeisen til.  Insekter er føden om sommeren. Vinterstid er det frø fra bartrær som gjelder. Noe lekrere føde enn koreagranfrø finnes visst ikke...

 Bred benføring må til for å komme til godsakene

Akkurat nå kryr det av svartmeis i granen. De gir seg ikke før bare pinnene står igjen...
Heldigvis vokser nye kongler ut neste sesomg.

 Meiseboller og solsikkefrø frister ikke. Dette, derimot...

Svartmeisen er liten og kjapp. Bare 11 cm lang er den minst av meisene. Kjenntegnet er den hvite flekken i nakken.

 Oopps! Avslørt

Moseplassen har for tiden en konkurranse på gang, hvor premien er fine fuglematere! Del fuglebilder og bli med! Svartmeisen blir et bidrag fra meg.

Mmmmm

Lekre blader II

Også rosebusker kan være attraktive utenom blomstringstiden. Flere av sortene i spinosissimagruppen har vakre høstfarger på bladene. Det gjelder, som dere ser, 'Frühlingsmorgen' på bildene her.

Til og med stilkene, og de børsteaktige tornene er dekorative. 'Frühlingsmorgen'  (Kordes 1942) har et stort blomsterflor tidlig på sommeren, og litt gjenblomstring på høsten. Runde, mørkerøde nyper kan den også ha.

Lekre blader I

 Heuchera 'Shanghai'

 Tenk at det finnes planter som lyser opp en høstmørk hage mot slutten av november! Heuchera, eller alunrot som vi kaller slekten på norsk, er egentlig eviggrønn. Skjønt "grønn" blir helt misvisende når det gjelder fargene i et utrolig sortsmangfold.

'Shanghai' er et nytt funn, og jeg er hjelpeløst forgapt... Sjekk det sølvbelegget og den kontrastfargen!

  Heucherella 'Stoplight'

Nestemann har vel det freskeste jeg har sett av farger i dette selskapet. 'Stoplight' lever opp til navnet.

Muligens er dette siste hagehelg i år? Har fått tømt ut alle karene med kugjødselkompost fra drivhuset, og hyppet rosene. Bundet opp lange skudd på klatrerosene. Småryddet og klipt ned det som likegodt kan tas nå. Kjennes veldig godt å være ferdig med disse gjøremålene før frosten og snøen kommer for å bli.

 Heuchera 'Midnight Rose'

Siklefaktoren er høy, også på denne sorten med det flotte navnet! Når en først har fått sansen for disse plantene, dukker det ustanselig opp nye hybrider av typen "MÅ-HA".

Men Heuchera er så utrolig anvendelig. Skaper interessante bed, også når ingenting blomstrer. Ikke blir de spist av snegler eller annet kryp heller!

Til slutt, en av favorittsortene som kommer med nye små blad (fint navn har den også):

Heuchera 'Beujolais'

Garrulus glandarius

 Jepp. Tilbake på foringsplassen, jeg.

Når "alle andre" trekker sydover, er det noen som i stedet trekker mot fuglebrettene. Nøtteskrika er sporadisk innom i sommerhalvåret. Livretten er eikenøtter, og vi har mye eik på/ved tomta. Om vinteren er den stamgjest på foringsplassen. Står også i fulgeboka mi at den kan hamstre mat i strupeposen. Godbitene gjemmer den på passende plasser i territoriet. Rene ekornet, altså...

Ellers er den altetende. Spiser insekter, meitemark, fugleunger, mus. Men nå er det altså solsikkefrø som går ned på høykant. Han og hun er like flotte i fjærdrakten, men hannen litt større. Nesten like store som byduer er de. Rætsch er omtrent lyden den "skriker". Tydelig, men ikke spesielt musikalsk, kanskje.

Litt sky er disse fuglene, men næringsvettet trekker dem nærmere folk om vinteren. Glemmer ikke fimbulvinteren 2010, da  nøtteskriker fløy lavt i Asker sentrum på  desperat jakt etter mat og varme. Det var mellom 26 og 30 kalde grader. Noen hadde til og med forvillet seg inn i Rema 1000!

Hverken vi eller nøtteskrikene (eller rosene!) ønsker gjentagelse av kulderekordvinteren!

Tøff sveis eller?

Stanwell Perpetual

Hvem er frisk og rask i midten av november?

Jo, det er rosa spinosissima 'Stanwell Perpetual', det. Ikke dårlig, siden samme rose er en av de aller første til å starte blomstring på forsommeren. Stammer fra  Stanwell i Middelsex, England. Der ble den solgt så tidlig som i 1838. Her bor den ganske skyggefult og i mager jord. Ingen primadonnanykker her!

Gjennom morgentåken på berget, dukker også 'Smarty' opp. En annen favorittrose som er nøysom, blomsterrik og sjelden gir opp...

Perlemor og krystaller

I den mørkeste november er det plutselig tid for de lekreste himmelpasteller. Lurer sannelig på om dette kan være perlemorskyer. Disse dannes i stratosfæren om vinteren, i nærmere -80° C!

Rosebladene har fått krystallpynten på.

Solnedgang i november gir også en hage å nyte!

'Louise Odier' er nesten ugjenkjennelig ikledd isblonder

Spørs om vi får se mer av 'Helena Renaissance' i år?