Rekviem for en hund

 

Hvem kunne ant, at den forrige posten ble skrevet på den siste dagen vår lille Kalita levde. Hele familiens ubestridte midtpunkt. Lørdag morgen sovnet hun inn. Samme dag sprang denne nydelige rosa amaryllisen ut. Som et symbol på den yndige, feminine fremtoningen til Kalita. Alt hun hadde var rosa eller rødt. Rosa genser, halsbånd og blinkebånd. Hun var populær blant hanhundene i området, men holdt dem litt på avstand. Litt hilsing var nok for henne.

Hun måtte på dyrehospital 2. januar med en mystisk hundesykdom (AHDS). Kom seg etter dette, men helsen fikk nok en knekk. Bare skånekost og korte turer etterpå. Siste uken ble hun merkbart dårligere til bens, og ble dårlig i magen. Fredag var hun ekstra slapp, og lørdag var hun borte.

Klar for tur ut i vinterværet for kort tid siden. Vi gikk lange turer i hele desember.

Kalita likte snø....

...og å snuse rundt i hagen. Verdens snilleste og rareste hund. Nesten ingen rampestreker, bortsett fra å stikke av til naboenes grillfest.

Hun ble 12 år. Hadde håpet å oppleve masse moro sammen i minst tre år til. 

Klarer ikke å skjønne at vi aldri mer får se dine vakre brune øyne igjen,

Deler hos

Saturday's Critters