En kamp der ute, mellom farger og forfall

Det kan ikke stikkes under en stol at noen ligger la-a-a-ngt etter med å få inn dahliaknollene til tørr og mørk oppbevaring. Men blomster som på Dahlia 'Isabel' frister til å la dem stå, bare litt til. 
I dag har jeg faktisk satt amaryllisløk i potter for å drive dem fram til jul....

 

Grønnsisiken (Spinus spinus) hviler etter en iherdig innsats med å få koreagranen (Abies koreana) til å se rufsete og ribbet ut.

En helt typisk representant for staudene som blomstrer ekstra sent er  høstormedrue, Actaea simplex 'Pink Spikes'. Når den blomstrer, og sprer sin karakteristiske  duft, vet vi at sommeren er over.

Noen roser gir aldri opp blomstringen, uansett hvor mørkt og stusselig det er. 'Stanwell Perpetual' er alltid blant de standhaftige.

Rosen 'Heritage' fra David Austin, henger akkurat såvidt med.

Ingenting å si på løvemunnens (Antirrhinum majus) innsats for å holde på fargen! At vi rett og slett er i ferd med å entre den grå november kunne ikke brydd den mindre.

Grønnsisiken vet bedre. At den må fete seg opp så mye som mulig for å overleve de neste månedene.

De eksotiske Dahlia med de største blomstene, er tynget ned av regn. de støtter seg til hverandre så godt de kan.

Hagens japanske lønner (Acer palmatum) lyser opp i de utroligste farger. Rett før de blir stående der uten ett blad.

Deler hos
Saturday's Critters
Floral Friday Fotos