Rosa 'Fenja' og nært på andre søtnoser...

På slutten av fjorårets særdeles regnfulle sommer, gikk jeg rent i stå med å følge opp og notere hvor jeg hadde plantet roser og annet. Det vil si planene og beplantingen stemte ikke overens... Hvor det ble av rosen 'Fenja' var et mysterium.

I dag lyste en rosa søtnos mot meg der jeg kravlet i skråningen under syrinene for å luke! Ingen tvil. 'Fenja' var funnet! Tilhører den hardføre gruppen spinosissima-roser, og kommer fra dansken Valdemar Petersen (1965).

 Litt rart at denne fylte og velduftende rosen tilhører samme gruppe:

'Frühlingsduft' sender nå ut duftskyer  fra sin plassering oppå "berget". Grunnet sin størrelse måtte det bli på naturtomten eller ingen steder ;-) Det går i grunnen tålig bra med alle rosene som er blitt plassert oppå der!

Det gjelder også gallicarosen Officinalis, eller Apotekerrosen som vi gjerne kaller den. En riktig gammel sort, som dukket opp i Frankrike rundt år 1400. Den kom til meg som urotet stikling før jeg fikk drivhus. Siden det var høst, så jeg ingen annen mulighet en å stikke den i jorden og beskytte den så godt som mulig. Nå står den der som en fin busk :-)

Gammel, rød og fin er også 'Rose de Resht'. Portlandsrose som også kommer fra Frankrike. En fin liten busk, som remonterer bra.

En moderne rosebusk stikker seg  fram om dagen. Vakre 'Jacqueline du Pré'. En Harkness-rose fra 1988. Fin duft har hun også.

Rett ved siden av den skjønne damen, er 'Souvenir du Docteur Jamain' i gang. Tenk, alle remontantrosene har greid seg! Denne gruppen regnes slett ikke blant de mest hardføre.

Til sist nok et medlem av spinosissimagruppen; 'Stanwell Perpetual'. Flittig blomstring fra tidlig i juni til sent på høsten, som navnet antyder.