onsdag 19. november 2008

...men fiiiinkulturell - ja!

Glam-faktoren steg litt, da jeg trakk i "smart casual" for å innta Asker kulturhus i går kveld.

Et par av norges råeste musikere i den klassiske genren sto på programmet, nemlig.
Terje Tønnesen med Det norske kammerorkester OG Leif Ove Andsnes! Flott å oppleve folk som liksom er i musikken, som de to nevnte herrer. Min gamle helt, Mozart var på repertoiret. Beste pianokomponist! (Ja, man har jo en pen, borgerlig oppdragelse (Mor! den skulle du ha hørt..), hvor pianoundervisning inngår som en av de faste ingrediensene.)

Det norske kammerorkester hørte jeg første gang som pur ung på slutten av søttitallet. Ble bergtatt av den lette stilen med trøkk, spilleglede og ung besetning. Ønsket meg deres innpilling av Holbergsuiten til jul. Nokså spesielt oppi den samlingen med Rock jeg vanligvis hørte på! Orkesteret var hverken blitt dårligere, tyngre eller eldre med åra... Solist og orkester virket å storkose seg på scenen og med samspillet. En opplevelse på en sur høstkveld.

Hagerelatert? Ne-ei.

6 kommentarer:

  1. Herlig pustehull, hørtes det ut som, Mozart er gull i øret. Terje Tønnesen har jeg faktisk hørt live dengang rikskonsertene var mer oppegående.

    Det blir lite konserter på meg om dagen. Mer da musikeren gikk på videregående, da fikk jeg med meg en del.

    SvarSlett
  2. Man må komme seg ut. Må det, Berit ;-)

    SvarSlett
  3. All kultur er dyrkning, først og fremst av jord -
    er det ikke bondelaget som hevder det ;-)
    Det norske kammerorkester er flott :-) Min svoger spiller der, de er flinke.

    SvarSlett
  4. De dyrker mer enn jord, de der... ;-)

    SvarSlett
  5. Her i huset er det for øvrig jeg som er vokst opp med en mor som mente at pianotante og danseskole hørte med til en kondisjonert oppdragelse. Mannfolket er vokst opp i et arbeiderhjem hvor begge deler var fjerne begreper. Men det er nå han (og broren!) som er blitt yrkesmusikere...
    Likevel er jeg nå glad for begge deler - det har gitt meg mye, ikke minst når det gjelder å verdsette andres prestasjoner, selv om jeg ikke er noe stortalent selv.

    SvarSlett
  6. Ikke så ulikt ståa her i huset...
    hvor gubben har vært prof. arrangør (om ikke musiker). Men jeg praktiserte både det ene og det andre med stor glede i en del år.

    Nå blir det mer å verdsette andres prestasjoner...

    SvarSlett